Bærekraft i lærerutdanningen – å gi mening til frustrasjon og kompleksitet

Barn og unge vokser i dag opp til et liv med klimakrise og miljøkrise. Dette må skolen forholde seg til, og lærerutdannere må reflektere over hvorvidt vi forbereder våre studenter godt nok til denne oppgaven. Denne artikkelen er en studie av innføringen av bærekraftdidaktikk i en større lærerutdanningsinstitusjon i Norge. Intervensjonen varte én uke og ble gjennomført innenfor rammene av eksisterende strukturer, prosesser og lokale ressurser. Vi utforsker hvilke muligheter, spenninger og hindringer som viser seg i intervensjonen med henblikk på å videreutvikle lærerutdanningen i møte med bære­kraftutfordringene. Analysene er særlig orientert mot å få fram studentstemmer, med et empirisk materiale som består av gruppeintervjuer, spørreundersøkelser og videopptak av gruppearbeid. Lærerstudentene som deltok måtte forholde seg til kompleksitet med hensyn til både tverrfaglighet og bærekraft. Autentisitet var også et anliggende som trådte fram. Noen av studentene stilte spørsmål ved hvorvidt det tverrfaglige arbeidet i intervensjonen reflekterte bærekraftundervisningen i dagens skole. Studien indikerer at i lærerutdanningsprogrammer som vil romme både tverrfaglighet og bærekraft, er det nødvendig med strukturelle endringer. Hvis lærerstudentene er blitt fortrolige med tverrfaglige tilnærminger, vil de også bedre være i stand til å møte kompleksiteten forbundet med bærekraft som et ontologisk, normativt og politiske anliggende. Vårt forsøk på å innføre bærekraftdidaktikk i våre lærerutdanningsprogrammer har ikke ført til betydelige endringer, og bærekraftdidaktikk er fortsatt et begrenset perspektiv i disse programmene. Men gitt utfordringene som global oppvarming og tap av biologisk mangfold representerer, er det behov for raskt å få på plass større endringer.