Linjer i profesjonsveiledningen gjennom 50 år

Anmeldelse av Levende tradisjoner i profesjonsveiledning, av Kaare Skagen. Kolofon forlag, 2020.

Klyngevejledning – Kaos eller Quest?

Formålet med artiklen er at give et indblik i elevers opfattelse af, hvad klyngevejledning kan bidrage med i den faglige vejledning af skrivning af gymnasiets studieforberedende opgaver. Dette er af interesse, fordi klyngevejledning som vejledningsdidaktik på ungdomsuddannelserne er en ny vejledningspraksis, og fordi denne vejledningspraksis ikke er undersøgt i skandinavisk forskning. Undersøgelsen er et delstudie af en større undersøgelse af elevers oplevelser af faglig vejledning i det 3-årige danske gymnasieforløb. I artiklen præsenteres et casestudie af en enkelt elevs narrativ, som danner grundlag for en udfoldet narrativ analyse. Data er genereret gennem deltagerobservation og kvalitative forskningsinterviews. Undersøgelsen er baseret på en sociokulturel tilgang med afsæt i Bakhtins dialogbegreb og Goffmans teori om facework, en tilgang der muliggør identifikation af klyngevejledningens stemmer, roller og positioneringer i narrativerne. På den baggrund vurderes, hvad der fra et elevperspektiv understøtter en skriverudvikling. Undersøgelsen giver et indblik i, hvordan en elev i den 3-årige vejledningsproces udvikler sig. På den baggrund peges på, at nogle af de udfordringer, der knytter sig til klyngevejledning som praksis, er de skiftende kontekster, de forskelligartede forventninger og manglende kendskab til, og adressering af, elevens skrivning.

Spenning mellom ulike stemmer

I denne artikkelen diskuterer vi veiledningsstudenters opplevelser fra gruppeveiledning. I forskningsprosjektet artikkelen bygger på undersøker vi hvordan studentenes læringsprosesser kan bidra til å videreutvikle gruppeveiledning som veiledningsform. Vi fikk tillatelse til å undersøke studentenes fagtekster fra en gruppeveiledningsøvelse. Analysen av fagtekstene ga tre kategorier for videre diskusjon; redskaper, vendepunkter og roller. Disse kategoriene diskuteres i lys Bakhtins begreper, dialog, heteroglossia, splittelser og samklang. Drøftingene viser at uenighet, spenninger og ulike forståelser av redskaper og roller i veiledning ofte underkommuniseres. Ulike stemmer kommer lite til uttrykk og disse stemmene kan i større grad benyttes som ressurs for læring. Videre viser diskusjonen at metakommunikasjon har potensial til å styrke læringsprosessene i gruppeveiledningen og i veilederutdanningen.

Flerstemmighet i veiledningssamtaler?

FoU-veiledning er en veiledningssituasjon i norsk grunnskolelærerutdanning (GLU) som er viet liten oppmerksomhet i forskning. Formålet med studien er å få innsikt i samhandlingen der studenter, praksislærer og universitetslærer deltar i triadisk FoU-veiledning. Det er økende behov for triadisk samhandling i norsk lærerutdanning, og FoU-veiledning har potensial til å imøtekomme dette. Veiledningssamtaler analyseres for å gi svar på hva som preger samhandlingen mellom studenter, praksislærer og universitetslærer i FoU-veiledningen sett i lys av Bakhtins perspektiver på flerstemmighet. Analysen er inspirert av konstant komparativ metode, og viser at sterke lærerutdannerstemmer, begrenset mangfold og et uklart triadisk «vi» preger samhandlingen. Jeg problematiserer om triadisk veiledning faktisk fungerer som en flerstemmig møteplass for utvikling av ny kunnskap.

Utvikling av veiledningskompetanse i et læringsfellesskap

I artikkelen ser vi på hvordan et fagmiljø kan videreutvikle kompetanse til å veilede gjennom erfaringsdeling og refleksjon rundt egen veilederrolle. Utvikling av veiledningskompetanse kobler vi til deltakelse i et læringsfellesskap og faktisk veiledning, knyttet til et veilederforum. Gjennom en innovativ bruk av narrativer som metodisk tilnærming eksemplifiserer vi ulike perspektiver ved veiledningsarbeid og utvikling av veiledningskompetanse i høyere utdanning.

Kollegaveiledning i “Teacher support teams”

Studien omhandler erfaringer med kollegaveiledning i «Teacher support teams» (TST) ved et norsk universitet. Hensikten var å undersøke om veiledning i slike team kan være en egnet metode for profesjonskvalifisering hos lærere i høyere utdanning. Forskningsspørsmålene er: Hvilke utfordringer og temaer blir tatt opp i teamene? Hvilket læringsutbytte rapporterer universitetslærerne fra sin deltakelse? Studien har et kvalitativt og utforskende design og bygger på fire fokusgruppeintervjuer med 16 deltakere fra to ulike fakulteter. Resultatene viser at arbeid i TST fører til kollektiv læring og mindre faglig isolasjon. Lærerne gir uttrykk for stort læringsutbytte. Deltakere i grupper på tvers av fakultetene er mest fornøyd. Studien konkluderer med at kollegial veiledning kan være en egnet metode for læreres profesjonskvalifisering og for kvalitetsutvikling i høyere utdanning og skape motvekt til den individuelle kulturen som ofte preger undervisningsarbeidet.

Emosjonell kompetanse i gruppeveiledning

Emosjonell kompetanse hos gruppeveiledere er viktig for å kunne håndtere egne følelser og samtidig evne å forstå andres følelser på en konstruktiv måte. Hensikten med denne studien er å utforske hvordan gruppeveiledere opplever og intensjonelt anvender sin emosjonelle kompetanse i veiledning av grupper. Datamaterialet er basert på dybdeintervjuer med tre gruppeveiledere og analysert ved bruk av den konstant komparative metode. Tre hovedtema ble identifisert: (1) emosjonelle responser, (2) empatisk tilstedeværelse, og (3) fasilitering av emosjonell kompetanse hos veisøkere. Resultatene understreker betydningen av selvbevissthet og empatisk tilstedeværelse hos veilederen som danner grunnlag for konstruktiv kommunikasjon med og mellom gruppemedlemmene.

Praksisnære profesjonssamtaler med studenter i barnehagelærerutdanningen

Artikkelen retter søkelyset mot hvilke kjennetegn som preger de formelle profesjonsinnrettede profesjonssamtalene med førsteårsstudenter i en barnehagelærerutdanning i Norge. Målet med samtalene er å bidra til barnehagelærerstudentenes profesjonsinnretting. Metodisk hviler studien på aksjonsforskning, men det er datamateriale fra fokusgruppesamtaler med barnehagelærerstudenter og pedagogikklærere som danner grunnlaget for denne artikkelen. Analysen viser at samtalene er preget av nærhet og støtte, spor av utfordringer og ønske om bekreftelser. Dette indikerer noen utfordringer, men også noen muligheter, som kan ligge i profesjonssamtalen med tanke på å fremme studentenes profesjonsinnretting. Funnene drøftes i lys av profesjons, - kommunikasjons, - og veiledningsteori.

Hjelp til «himmelerobrende» veiledning?

Anmeldelse av Veiledning i praksis – grunnleggende ferdigheter (2. utg.), av Roar C. Pettersen & Jon A. Løkke. Universitetsforlaget 2019.

Gymnasielæreres forståelse af karrierelæring – en Koselleck inspireret begrebshistorisk analyse

Formålet med artiklen er at give indsigt i, hvordan gymnasielærere forstår karrierelæring som et nyt begreb i den lov, der rammesætter undervisningen i gymnasiet, samt hvordan deres forståelse relaterer sig til et ønske om opretholdelse af en meningsfuld praksis. Artiklens empiri baserer sig på et forsknings- og udviklingsprojekt, hvor gymnasielærere støttet ved metoden forskningscirkler, arbejder med at forstå begrebet karrierelæring og udvikle deres undervisningspraksis i forlængelse heraf. Det teoretiske fundament bygger på Reinhart Kosellecks begrebshistorie, hvorigennem det bliver muligt at analysere og diskutere, hvordan begrebet karrierelæring tilskrives mening, samt hvordan erfaringer med og forventninger til de politiske og sociale strukturer er med til at forandre og udvikle begrebet. Med analysen identificeres fem meningskategorier der diskuteres med særligt fokus på kompleksiteten i begrebsliggørelsen og udmøntning i praksis.