A genre shift in disseminating knowledge: Student teachers’ experiences of communicating their master’s theses as popular science

Previous research shows that there is a challenge in balancing research-oriented activities, including the master’s thesis, in a way that promotes teachers’ professional development. This study aims to investigate student teachers’ experiences of communicating their master’s theses as popular science to schools and school communities. Data (logbooks, videos and text submissions) were collected from Finnish student teachers (n = 38) during a campus-based course from 2019 to 2020. The results show that most students had difficulty shifting from a science to a popular science approach and found this experience of genre shift during dissemination as challenging.

Sentrale omr�der i praksisoppl�ringen for l�rerstudenters profesjonelle utvikling � en systematisk forskningsgjennomgang (2005�2020)

Denne artikkelen presenterer en systematisk forskningsgjennomgang som retter oppmerksomheten mot praksisoppl�ring i l�rerutdanning som arena for l�rerstudenters profesjonelle utvikling. Totalt 84 empiriske nasjonale og internasjonale studier, publisert i tidsrommet 2005�2020, inng�r i studien og er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Forskningssp�rsm�let vi besvarer, er: Hvilke omr�der i praksisoppl�ring i l�rerutdanning (trinn 1�10) fremheves som sentrale for l�rerstudenters profesjonelle utvikling, i empiriske studier? M�lsettingen med forskningsgjennomgangen er � bidra med innsikt og kunnskap som kan anvendes i kvalitetsutvikling av praksisoppl�ringen i grunnskolel�rerutdanningen i Norge (GLU). Resultatene fra analysen viser at fem omr�der i praksisoppl�ringen fremst�r som sentrale for studenters profesjonelle utvikling: sosiale og emosjonelle aspekter, praksiserfaringer, teori�praksis-dimensjonen, veiledning og refleksjon. Resultatene fra forskningsgjennomgangen har vi diskutert i lys av norsk kontekst. Diskusjonen tydeliggj�r at de fem omr�dene f�r ulik oppmerksomhet i nasjonale empiriske studier og i nasjonale styringsdokumenter for GLU, selv om omr�dene synes � fremst� som sentrale for l�rerstudenters profesjonelle utvikling.

Praksisopplæringens oppfattede og erfarte formål sett fra ulike aktørperspektiv

Praksis er en sentral og verdsatt del av lærerutdanningen, men læringsutbyttet blir ofte tatt for gitt og sjelden utfordret. Denne intervjustudien undersøker hvordan praksisopplæringens formål er oppfattet og erfart sett fra perspektivene til studenter, veiledere og ansatte i høyere utdanning (lærerutdannere). Målet med studien av de ulike perspektivene er å få ny forståelse for hvordan praksisopplæringen kan bidra til å innfri lærerutdanningens målsetning om en profesjonsrettet, helhetlig og sammenhengende utdanning. Funnene viser at selv om det hersker tilsynelatende enighet om formålet med praksis, finnes det spenninger og nyanser i aktørenes oppfatninger, og deres erfaringer tyder på utfordringer knyttet til å innfri det oppfattede formålet. Spenninger mellom aktørene er særlig knyttet til hva en helhetlig lærerrolle innebærer, og til hvilken rolle teori skal spille i praksisopplæringen. Ulike perspektiv kan utfordre hverandre og fremme en ny eller utvidet forståelse for lærerarbeid. Dette stiller imidlertid krav til samhandlingen mellom partene. Funnene viser at det er få møteplasser, uklare roller og uklare forventninger mellom de involverte. Avslutningsvis foreslås implikasjoner av studien.

Universitetsfaget Begynneropplæring slik videreutdanningsstudenter framstiller det

Begynneropplæring er et nytt fag på universitetsnivå, og det er ikke etablert en felles forståelse for hva begynneropplæringsfaget innebærer. Vi har derfor undersøkt hva som virker samlende i studentbesvarelser i videreutdanningsfaget Begynneropplæring. Analysen er gjort i tre trinn, på oppgavenivå, på avsnittsnivå og på tekstutdrag som viser fagintegrering. Funnene viser at studentene stort sett skriver enfaglig, 474 av totalt 663 avsnitt. Av de integrerte områdene, finner vi at lek dominerer som samlende tema. Læringsmiljø, samhandling og medvirkning er også representert. Begynneropplæringsfaget framstår som lite fagintegrert i studentbesvarelsene, og en større bevissthet rundt Begynneropplæring som eget fag etterspørres derfor.

Leder: Redaksjonen utvider

Leder for vol 15, nr 2 og presentasjon av ny hovedredaktør.

Digital opplæring i praktiske ferdigheter – erfaringer fra den skolebaserte yrkesopplæringen i perioden mars til juni 2020

Denne artikkelen beskriver hvilke erfaringer et utvalg yrkesfaglærere i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag gjorde da skolene stengte i perioden mars til juni 2020 og de måtte tilrettelegge opplæring av praktiske ferdigheter ved bruk av digitale undervisningsformer. Empirien er innhentet gjennom 26 innsamlede undervisningsopplegg og påfølgende dybdeintervju med seks strategisk utvalgte yrkesfaglærere. Resultatene indikerer tre ulike hovedformer for undervisningsopplegg: synkrone, asynkrone og tradisjonelle oppgavebaserte opplegg. Informantene understreker at det har vært mange utfordringer knyttet til valg av læringsaktiviteter, veilednings- og vurderingsformer i alle formene for undervisningsopplegg i perioden. Lærerrollen endret seg, og behovet for nærhet til elevene både personlig og faglig, ble tydeliggjort. Yrkesfaglærerne uttrykker at de har hatt en svært bratt læringskurve i bruk av digitale undervisningsformer og denne kunnskapen vil de trekke med seg inn i fremtiden både til oppfølging av enkeltelever, for å redusere frafall og som hjelpemiddel for et tettere samarbeid i kollegiet.

Betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid for lærernes vurderinger av egen kompetanse til å tilpasse opplæring i skolen

Samarbeid med profesjoner i og rundt skolen er en forutsetning for at lærere skal kunne gi elevene tilpasset opplæring, men det er uklart hvor tydelig denne sammenhengen er. I denne artikkelen undersøker vi læreres vurderinger av kvalitet i tverrprofesjonelt samarbeid og av deres forventninger om å mestre tilpasset opplæring. Videre undersøkes hvorvidt og i hvilken grad det er sammenheng mellom deres vurderinger av kvaliteten i tverrprofesjonelt samarbeid og deres forventninger om å mestre tilpasset opplæring. Dataene er hentet fra en spørreundersøkelse til 225 kontaktlærere på 5.–7. trinn i 37 barneskoler i fire kommuner i Norge i 2017. Svarprosenten på undersøkelsen var 69,8 prosent. Resultatene fra den lineære regresjonsanalysen viser at læreres vurdering av kvaliteten i tverrprofesjonelt samarbeid i liten grad forklarer deres forventninger om å mestre tilpasset opplæring. Av de ulike dimensjonene av tverrprofesjonelt samarbeid; tverrprofesjonelt klima og kultur, profesjonell makt, organisasjonsmål og ledelse og motivasjon, er det kun for organisasjonsmål der sammenhengen med tilpasset opplæring er signifikant. Imidlertid kan kollektiv mestringsforventning bidra til at lærerne opplever å kunne gi tilpasset opplæring. Kollektiv mestringsforventning er skolens og lærerkollegiets støtte og kompetanse i å håndtere utfordrende elevsituasjoner. Resultatene tyder på at skolekollektivet og samarbeid med andre lærere er viktig for lærernes vurderinger av egen kompetanse til å tilpasse opplæringen, nettopp fordi lærerne er mest opptatt av sin kjerneaktivitet – undervisning.

Hvilke forhold påvirker lærerspesialistens arbeid? En nærstudie av 25 logger skrevet av lærere på videreutdanning for lærerspesialister i norsk

Lærerspesialist er en ny rolle i skolen. Denne artikkelen tar utgangspunkt i 25 refleksjonslogger skrevet av lærere som tar videreutdanningsemnet Lærerspesialist i norsk med vekt på lesing og skriving 1.–10. trinn ved Universitetet i Stavanger (UiS). Gjennom systematisk å studere hva studentene rapporterer som forhold som kan sies å fremme og hvilke faktorer som kan hemme utøvelsen av funksjonen som lærerspesialist i skolen, setter artikkelen fokus på hvilke forutsetninger som bør være til stede for at lærerspesialistene skal kunne fungere som bidragsytere i skolebasert kompetanseutvikling. Denne kunnskapen vil være relevant for mange aktører i skolesystemet, som lærerspesialistene selv, lærerspesialistenes kollegaer, skoleledere, skoleeiere samt lærere og forskere i universitets- og høgskolesektoren.

Kompetanseutvikling som rekontekstualisering: Skoleledelse i spennet mellom horisontale og vertikale kunnskapsdiskurser

I denne artikkelen utforsker jeg ulike måter skoleledere rekontekstualiserer kompetanseutvikling. Med utgangspunkt i observasjons- og intervjudata fra fire skoleledere som omhandler hvordan de forholder seg til kunnskapsressurser i et regionalt datadrevet utviklingsprosjekt, finner jeg stor variasjon i hvordan de tilnærmer seg prosjektets kunnskapsressurser. Skolelederne oversetter og tilpasser kunnskapsressursene på tre ulike måter: a) en horisontal, der skoleleder velger bort de eksterne kunnskapsressursene og beskriver kompetanseutvikling som å «rive, slite og dra» i den kunnskapen de allerede har, b) en vertikal, der de eksterne kunnskapsressursene tas for gitt, betraktes som «sannheter» og brukes etter oppskriften, og c) en horisontal og vertikal, der skoleledere og lærere sammen velger, transformerer og tilpasser kunnskapsresursene slik at de gir mening i deres lokale skolekontekst. Studien bidrar til å belyse skolelederens betydning i arbeidet med å ta i bruk eksterne kunnskapsressurser i utviklingsarbeidet på skolenivå, og hvordan ulike oppfatninger av kunnskap kan forme dette arbeidet. Funnene indikerer at for å utvikle skolens praksis, trengs det mer enn kunnskapsressurser utviklet i en vertikal kunnskapsdiskurs. For at eksterne kunnskapsressurser skal bidra til lokalt utviklingsarbeid, viser funnene at skoleledere som aktivt velger ut og tilpasser kunnskapsressursene sammen med lærerne, bidrar til produktive koblinger mellom skolens horisontale kunnskapsdiskurs og eksterne kunnskapskilder.