Å lære barn verdien av tilgivelse

De fleste av oss har gjort urett mot andre. Hvem har ikke ønsket å bli tilgitt? De fleste av oss har lidd urett. Og hvem har ikke strevd med å tilgi? Vi har alle, på en eller annen måte, gjort erfaringer med tilgivelse. Forfatteren argumenterer for at verdien av tilgivelse bør formidles til barn gjennom å lære dem tre viktige verdier: (1) å være snille mot hverandre; (2) når vi først har vært litt slemme, bør vi si unnskyld; (3) når noen andre har vært litt slemme mot oss, og bedt om unnskyldning, bør vi forsøke å tilgi dem.

Tilgivelse

«Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere» lyder det i Vår Far, og tilgivelse er sentralt i kristendom. Men tilgivelse er ikke bare et av kjernebegrepene i kristendom. Tilgivelse er også viktig i andre religioner, og de senere tiårene har det kommet en god del forskning på tilgivelse fra blant annet filosofisk og psykologisk hold. Med dagens formålsparagraf defineres tilgivelse som en grunnleggende verdi i skole og barnehage, og der knyttes den til både kristen og humanistisk arv og tradisjon, ulike religioner og livssyn og menneskerettighetene. I læreplanverkets overordnede del knyttes tilgivelse til sårbarhet, feilbarlighet og menneskets utvikling. Det er altså ingen tvil om at tilgivelse er viktig i religionspedagogisk virksomhet både i skole, barnehage, trossamfunn og hjem. Men tilgivelse forstås ikke likt i alle sammenhenger, og forskjeller i forståelse gjør at en vil trekke fram ulike aspekter som viktige. Knyttes tilgivelse til Gud på noen måte? Er det å tilgi rasjonelt eller moralsk godt? I hvilke tilfeller bør en absolutt ikke holde fram at det er bra å tilgi, og når bør en holde det fram? Hvordan kan en lære barn og unge tilgivelse uten å tråkke over grenser for det private og legge sten til byrden for den som opplever overgrep? Hvordan kan en forkynne og drive trosopplæring om tilgivelse på gode måter? Alt dette er spørsmål som berøres i dette nummeret, fra ulike perspektiver og knyttet til ulike kontekster. Guro Hansen Helskog skriver om undervisning om og i tilgivelse, og analyserer ulike typer praksis og drøfter hva som er etisk god praksis i undervisningssammenheng. Tormod Kleiven går gjennom forskning på tilgivelse, ser på hvordan begrepet forstås, og drøfter innsikter fra faglitteraturen inn mot barn og unges livsverden. Paul Leer-Salvesen presenterer utviklingen av tilgivelse som forskningsfelt, skriver om tilgivelsens tvetydighet, og holder fram en forståelse av tilgivelse som dyd eller livsytring. Elisabet Kjetilstad og Irlin Bråten forteller i intervjuform om trosopplæring og kirkelig praksis knyttet til tilgivelse, og reflekterer over styrker, svakheter og muligheter. Espen Gamlund argumenterer for tre verdier som er viktige når barn skal lære verdien tilgivelse, mens Elisabeth Schancke knytter an til en kunstutstilling og skriver om tilgivelse som psykolgisk prosess. Guro Hansen Helskog reflekterer til slutt over tilgivelse i både familie, skole og globalt. Skribentene i nummeret er både pedagoger, teologer, psykologer og filosofer, med erfaringer fra et mangfold av praksisfelt. Ikke alle artikkelforfatterne har synspunkter som går friksjonsløst sammen, men mangfoldet av perspektiver bør kunne oppleves som fruktbart og et godt utgangspunkt for videre refleksjon og samtale. Ny redaktørFra og med neste nummer vil Ingunn Aadland overta som redaktør for Prismet mens jeg, Gunnfrid Ljones Øierud, har permisjon. Aadland er IKO-rådgiver, teolog og bibelforsker. De siste årene har hun forsket på bibelformidling i barnehager, på barnebibler og på bibel og kultur, og vært engasjert i en forskergruppe om barn og religion. Aadland er en ressurs på feltet og det er en glede å overlate stafettpinnen til henne!

Jeg sa unnskyld!

Artikkelen behandler spørsmålet om hvilket innhold og relevans tilgivelse har i møte med barn og unge i familie, barnehage, skole og innen trosopplæringssammenheng. Tilgivelse som begrep og fenomen diskuteres ut fra en analyse av faglitteratur innen filosofi, psykologi og teologi, og i lys av teori om minneforståelse og relatert til målgruppa. Artikkelens andre del omhandler temaer som analysen har aktualisert med tanke på hvordan tilgivelse og forsoning kan formidles og praktiseres i møte med barn og unge. Diskusjonen legger til grunn at tilgivelse er et resultat av et oppgjør hvor den som er såret, oppdager at hun eller han har en endret og frigjørende posisjon til den som har såret. Dette innebærer også at tilgivelse først og fremst formidles og modelleres som en livsforståelse og holdning, mer enn som et øyeblikks handling. Nøkkelord: Tilgivelse, forsoning, oppgjør, minner Nøkkelord: Tilgivelse, forsoning, oppgjør, minner

Bokmeldinger

Anerkjennelse i skolen (2020) av Arne Nikolaisen JordetOslo: Cappelen Damm Anmeldt av Asbjørn Hirsch Urfolk og nasjonale minoriteter i skole og lærerutdanning (2020)av Bengt-Ove Andreassen & Torjer A. Olsen (Red.) Bergen: FagbokforlagetAnmeldt Thor-André Skrefsrud Metacognition, worldviews and Religious Education. A Practical Guide for Teachers. (Routledge 2020)By Shirley Larkin, Rob Freathy, Jonathan Doney og Giles Freathy Anmeldt av Inge Andersland

Den vanskelige tilgivelsen

Hvordan kan forsoning bli mulig etter urett er begått? En kunstutstilling i Bergen utforsker dette i tilknytning til brutale og dramatiske historiske hendelser. Kan disse verkene også si oss noe om temaet tilgivelse i vår egen hverdag?

Pedagogisk arbeid med grunnverdien tilgivelse

Tilgivelse er en av grunnverdiene i Opplæringslovens §1 (Formålsparagrafen) og Overordnet del av læreplanverket. Empirisk forskning antyder at tilgivelse har både psykiske og fysiske helsemessige gevinster. Det er derfor gode grunner til å arbeide pedagogisk med tilgivelse i skole og lærerutdanning. I denne artikkelen analyseres og sammenliknes derfor fire eksempler på henholdsvis psykologiske og filosofiske tilnærminger til slikt arbeid. Til tross for ulikheter viste alle tilnærmingene god effekt. Det betyr imidlertid ikke at det uten videre er etisk forsvarlig å innføre dem på generelt grunnlag i skole og lærerutdanning, da fenomenet tilgivelse kan berøre barn og unge i deres ytterste sårbarhet. Dette problemet drøftes til slutt i bestrebelsene etter å svare på artikkelens problemstilling: Hva er godt pedagogisk arbeid med skolens grunnverdi tilgivelse? Nøkkelord: Skolens formål, tilgivelse, pedagogisk arbeid, pedagogisk filosofi, Dialogos, filosofisk dialog

Ettertanker om tilgivelse

Tilgivelsen er nevnt i Opplæringslovens formålsparagraf som en av de grunnleggende verdiene i kristen og humanistisk tradisjon. Dette er en av grunnene til at temaet er viktig i pedagogikken. I tillegg er tilgivelse et sentralt tema i flere religiøse tradisjoner, ikke minst i den jødiske og kristne, og dermed bør den tas dypt alvorlig i religionspedagogikk, trosopplæring og katekese. Tilgivelsen er viktig, men den er vanskelig. Den kan frigjøre, men den kan også bli forbundet med tvang og press, ikke minst har man sett eksempler på dette i religiøse miljøer. I denne artikkelen vil jeg ta for meg noe av forskningen om tilgivelse, og jeg vil argumentere for at den bør være et sentralt tema både i kirke og skole. Men kanskje på en noe mer nyansert måte enn før?

Tilgivelse: Å tro, formidle og skape rom for det

Tilgivelse er et av de helt sentrale ordene i kristendommen. I Den norske kirkes plan for trosopplæring heter det at barn og unge skal kunne «forstå seg selv og tilværelsen i lys av relasjonen til Gud, seg selv, andre mennesker og i forhold til resten av skaperverket» (Gud gir – vi deler, s. 14). Tilgivelse kan beskrives som noe som utruster barn og unge til å møte livets mange utfordringer og relasjoner med realisme og nåde. Men hvordan blir dette kommunisert for de unge som deltar i Den norske kirkes trosopplæring? Hvilken forståelse av tilgivelse møter barn og unge? Lærer de å tro på tilgivelsens betydning i eget liv? Prismet har invitert en prest og en trosopplæringsleder til å reflektere over tilgivelse og om trosopplæring med tilgivelse som tema, ut fra sine perspektiv. De to har tidligere jobbet side om side i samme menighet, men nå har presten byttet jobb til fengselsprest og har dermed fått noen nye erfaringer og refleksjoner om temaet.

Tilgivelse – nøkkelen til et godt liv i familie, skole og samfunn?

Mens hat, hevntanker og bitterhet kan ødelegge livet både for en selv og andre, kan tilgivelse bidra til indre frihet, god helse og sunne relasjoner. Ikke bare i familien og i klasserommet, men også på den storpolitiske arenaen. Kan tilgivelse rett og slett være en fellesmenneskelig nøkkel til et godt liv, uavhengig av kontekst og livssynsmessig ståsted?

Bokmeldinger

Ragnhild Strauman og Bernd Krupka (red.): Sang for livet! Salmene og sangen i Den norske kirkes trosopplæring (IKO-Forlaget 2020) Karlo Meyer: Religion, Interreligious Learning and Education. (Peter Lang 2021)