Service Employees Use Emoticons of Different Emotion Intensity in Online After-sales Service

Author(s):  
Defu Bao ◽  
Ying Hu ◽  
Danni Shen
2017 ◽  
Vol 28 (3) ◽  
pp. 61-82
Author(s):  
Hilde Anette Aamodt

Artikkelens tema er hvordan barnevernet, gjennom sine kommunikative beslutninger, skaper praksis. Mer konkret har jeg undersøkt hvordan saksbehandlerne i barnevernetsundersøkelser kommer frem til beslutninger gjennom å forholde seg til ulike forventninger. Gjennom analysen synliggjøres det hvordan barnevernetsundersøkelser langt på veiblir styrt av forventninger den enkelte saksbehandler og forelder ønsker å innfri. Disse handler for eksempel om å ha minst en samtale med barnet, samt å følge en undersøkerplan. Dermed blir det å ikke følge undersøkerplanen eller det å ikke snakke med barnet sett som usikre handlingsvalg mot målet om å sikre ”den gode undersøkelse”. Barnevernets beslutninger vil dermed inngå i et i et rasjonaliseringsprogram hvor hensikten eller målet er å unngå risiko. På den måten synes barnevernetsundersøkelser å være styrt av en risikopolitikk som tjenerhensikten å være på den sikre siden og hvor fremtidens nødvendige uvisshetblirbarnevernets problem. Risikopolitikken bringer barnevernetinn i enpraksis det ikke selv har definert og setter dermed barnevernetinn i en tilstandav fare. Politikken påleggerbarnevernet å omsette alle svake punkter tilforebyggelsesprogrammer med den hensikten å sikre ”den gode praksis”. Detbetyr en praksis hvor standardisering og maler blir de mest opplagte svarene.På den måtenblir det barnevernet som organisasjon som bærer ansvaret foreventuelle feilvurderinger – ikke den politikken som ligger til grunn for handlingene.Ansvaret dyttes dermed over på barnevernets ansatte. Søgeord: Niklas Luhmann, risikopolitikk, barnevern, beslutninger, sosialtarbeid ENGELSK ABSTRACT: Hilde AnetteAamodt: Making decisions due to “risk” The purpose of this article is to analyze how child welfare services create practice through communicative decisions. It analyzes how caseworkers in child welfare investigations arrive at their decisions by dealing with different expectations. The analysis showed that child welfare investigations are controlled to a great extent by a predetermined template that defines what will happen during these investigations. The caseworkers have clear expectations as they attempt to follow fulfill the plan. These include having at least one conversation with the child, as well as following the examination template. Therefore not doing one or either of these is considered an unsafe action as regards “doing a good examination.” Decisions about the child’s welfare will therefore be part of a rational program, where the purpose or goal is to avoid risk. In that way, child welfare investigations appear to be governed by a risk policy that serves the purpose of being on the safe side, and where any uncertainties in the future become the problem of the welfare agency. This risk policy means that the child welfare service practice is not clearly defined, hence endangering child welfare. The policy requires the child welfare service to transform all weak points in the prevention programs to ensure “good practice”. This means that standardization and templates are the most obvious answers to good practice. In this way, the child welfare service is an organization which bears responsibility itself for any errors of judgment – not the policies themselves. Responsibility is hence transferred to the child welfare service employees. Keywords: NiklasLuhmann, risk politics, social work, child welfare, decisions


2016 ◽  
Vol 27 (3/4) ◽  
pp. 17-38 ◽  
Author(s):  
Morten Kyed

En række sociologer har de seneste år peget på, at den postindustrielle serviceøkonomi stiller stadigt større krav til servicemedarbejderes sociale og følelsesmæssige kompetencer. Eva Illouz (2008) argumenterer eksempelvis for, at vestlige samfund kendetegnes af en ”emotionel kapitalisme”, hvor følelsesmæssige kompetencer er blevet en central stratifikationsfaktor, som marginaliserer især mænd med en traditionel arbejderklasse habitus. Men få studier har undersøgt, hvordan arbejdsgivere rent faktisk vurderer ansøgernes sociale og følelsesmæssige kompetencer. Gennem interviews og observationsstudier har artiklens forfatter undersøgt, hvordan verdens største ambulanceoperatør vurderer og værdsætter ansøgeres sociale og følelsesmæssige kompetencer gennem rekrutteringsprocessen til stillingen som ambulanceredderelev. Artiklen viser med udgangspunkt i fire ansættelsessamtaler med mandlige ansøgere, hvordan ansøgerens primære følelsesmæssige habitus har betydning for samtalens udfald og de sympatirelationer, som skabes i forbindelse med samtalen. Data viser også, at selvom ledelsen fremhæver, at personlighed og empati er afgørende i screeningen af ansøgerne, så anvender virksomheden ikke personlighedstest eller andre psykologiske teknologier i rekrutteringsprocessen. Sociale og følelsesmæssige kompetencer vurderes derimod ud fra ansøgerens institutionaliserede omsorgskapital samt bedømmelsesudvalgets mavefornemmelse af ansøgerens følelsesmæssige dispositioner og evne til at passe ind både i faget og virksomhed. ENGELSK ABSTRACT: Morten Kyed: ”We Are a Business that Is Really above Average in Empathy”: Recruiting ”Soft Competences” in Ambulance Service A number of sociologists have suggested that the post-industrial service economy is placing increasing demands on service employees’ social and emotional skills. Eva Illouz (2008), for instance, argues that Western societies are characterised by an ”emotional capitalism”, in which emotional competencies are pivotal for social stratification and marginalisation of men with a traditional working class habitus. However, few studies have examined how employers actually assess applicants’ social and emotional skills. Through interviews and observational studies, the author has studied how the world’s largest ambulance operator assesses and evaluates social and emotional skills of ambulance apprentice applicants. Employing four job interviews with male candidates, the article illustrates how the applicant’s primary emotional habitus is important for the construction of sympathy relations during the job interviews and the outcome of the conversation. The data also shows that although management emphasises that personality and empathy are crucial when screening applicants, the company does not use personality tests or other psychological technologies in the recruitment process. Assessment of social and emotional skills is based on the candidate’s ”institutionalised care capital” and the assessment committee’s gut feeling about the applicant’s emotional disposition and ability to fit into both the vocation and the company. Keywords: service work, service economy, recruitment, social competences, emotional competences, gender.


Sign in / Sign up

Export Citation Format

Share Document