scholarly journals Yrkesfaglig vurderingspolicy

Author(s):  
Julie Leonardsen ◽  
Henning Fjørtoft
Keyword(s):  

Vurdering i yrkesfag er viet forholdsvis lite plass i forskning. Yrkesfaglærere i videregående opplæring skal kvalifisere kompetente fagarbeidere for fremtiden, utdanne demokratiske samfunnsborgere og støtte unge menneskers faglige, sosiale og personlige utvikling. Der er imidlertid utfordrende å tyde hvordan policymakere mener yrkesfaglærere skal håndtere dette komplekse oppdraget. Denne studien bruker tematisk analyse (Clarke & Braun, 2017) for å undersøke hvordan forventninger til yrkesfaglærere i videregående opplæring fremstilles i fem norske utdanningspolitiske dokumenter. For å forstå de dilemmaene som preger yrkesfaglig vurderingspolicy, trekker vi på to kunnskapsgrunnlag: a) forskning på læreres vurderingskompetanse og b) begrepet «wicked problems» (Rittel & Webber, 1973). Studien spør: Hvordan rammer nasjonale retningslinjer forventningene til yrkesfaglæreres vurderinger? Vi identifiserer fem politiske innramminger som fremstiller ulike, og tidvis motstridende forventninger til yrkesfaglæreres vurderer-oppdrag. Policymakere forventer at yrkesfaglærere kan 1) forhandle mellom juridiske krav, 2) utdanne unge mennesker til sosial deltakelse, 3) bruke vurdering for å støtte læring og motivasjon, 4) kvalifisere en arbeidsstyrke for fremtiden, og 5) bli profesjonelle lærere. Vi diskuterer hvordan motstridende forventninger til yrkesfaglærers vurderer-oppdrag fremstilles i policy og undersøker hvilke grep policymakere tyr til for å fremstille slike komplekse, sosiale og økonomiske utfordringer som håndterbare. Videre peker vi på hvilke implikasjoner slike grep kan ha for relevans, kvalitet og validitet i vurdering i yrkesfag.

Author(s):  
Luca SIMEONE ◽  
David DRABBLE ◽  
Giorgia IACOPINI ◽  
Kirsten VAN DAM ◽  
Nicola MORELLI ◽  
...  

In today’s world of global wicked problems, constraints and imperatives imposed by an external and uncertain environment render strategic action a quite complex endeavour. Since the 1990s, within community initiatives and philanthropic projects, the construct of Theory of Change has been used to address such complexity. Theory of Change can be defined as the systematic and cumulative study of the links between the activities, outcomes, and context of an intervention. The area of focus for this paper is to explore whether Theory of Change can support more strategic approaches in design. In particular, the paper examines how Theory of Change was applied to DESIGNSCAPES - a project oriented, among other things, toward offering a supporting service for all those city actors interested in using design to develop urban innovation initiatives that tackle complex issues of broad concern.


2020 ◽  
Vol 23 (5) ◽  
pp. 863-889
Author(s):  
Min-Young Lee ◽  
Jisung Yoon ◽  
Yongrae Cho ◽  
Woo-Sung Jung

Author(s):  
Jesse Hoffman ◽  
Peter Pelzer ◽  
Loes Albert ◽  
Tine Béneker ◽  
Maarten Hajer ◽  
...  

2018 ◽  
Vol 38 (2) ◽  
pp. 298-314 ◽  
Author(s):  
Catrien J.A.M. Termeer ◽  
Art Dewulf
Keyword(s):  

Sign in / Sign up

Export Citation Format

Share Document