Moralsk kasuistikk i politiarbeid

Politiarbeid styres av lover og regler, prosedyrer og i noen grad «tiltakskort» for enkelte situasjoner. Likevel befinner politibetjenter seg relativt ofte i situasjoner som er moralsk sett krevende og der veiledningen er sparsommelig. Norsk politi har nokså vid adgang til å utøve skjønn, og det eksisterer et uttalt ønske om å styrke den moralske refleksjonen og beredskapen systematisk. I denne artikkelen undersøkes styrker og svakheter ved å benytte kasuistisk metode for å håndtere moralske konflikter i politipraksis, basert på sentrale bidrag fra forskningslitteraturen omkring dette temaet. I beskrivelsen av kasuistisk metodikk beskrives den praktiske og teoretiske kompetansen som kreves for bruken og dannelsen av såkalte paradigmer. Selv om dannelsen av paradigmer i noen grad kan sies å begrense betjentenes rom for skjønnsutøvelse, konkluderer artikkelen med at dette oppveies ved at metoden gir en høyere grad av profesjonalitet, forutsigbarhet og yrkesetisk kompetanse i politietaten. Selve det kasuistiske arbeidet bidrar dessuten til å gi tjenestepersonene et bredere syn på moralsk krevende situasjoner.

Språkkompetanse hos voksne innvandrere i helsefagarbeiderutdanningen

Tidligere forskning har pekt på svake språkferdigheter som ett av flere hindre for sysselsetting av innvandrergrupper. Formell kompetanse i form av utdanning har vist seg å gi mer varig tilknytning til arbeidslivet. Helsearbeiderfaget er et populært utdanningsvalg for mange voksne innvandrere. Denne artikkelen tar for seg kravene som stilles til språkkompetanse i opplæringen og i yrket som helsefagarbeider. Problemstillingen som reises, er: Hvilke krav stilles til språkkompetanse i helsefagarbeiderutdanningen, og hvordan kan denne språkkompetansen utvikles hos voksne minoritetsspråklige elever i skoleløpet? Artikkelen presenterer en analyse av kravene som stilles til elevenes språklige ferdigheter i læreplanene i Helse- og oppvekstfag Vg1 og Helsearbeiderfaget Vg2. Analysen viser at læreplanene stiller omfattende krav til elevenes fagspesifikke og generelle språkkompetanse. Det er svært få kompetansemål som ikke stiller språklige krav. I yrkesutøvelsen er helsefagarbeidere også omgitt av ulike språklige sjangrer, både muntlige og skriftlige. For å møte læreplanens og arbeidslivets krav til språkkompetanse, må skolen tilrettelegge for at elevene utvikler slik kompetanse. På bakgrunn av tidligere forskning argumenterer artikkelen for at en helhetlig yrkeskompetanse for voksne innvandrere i helsefagarbeiderutdanningen kan utvikles med en god kombinasjon av praksis, yrkesrettet norskopplæring, fagopplæring og god nok tid.

Simulation in vocational education

This study addresses the use of driving simulators in vocational education. The aim of the study is to use the experiences of vocational teachers and questions to identify critical aspects of simulator-assisted teaching. The Background section contains a description of studies regarding digitalisation within other educational contexts and teaching with simulators in other contexts as well as teacher competencies and the school’s quality measures. The study’s empirical evidence consists of observations and discussions with vocational teachers. The Results section contains an account of the vocational teacher’s questions in the form of identified problem areas. The Conclusions section of the study highlights simulator-assisted teaching and the importance of substantive aspects, as well as the connection to professional knowledge and competency, the possibility of adapting the teaching based on the needs of the student, and the consequences of the teaching for the professional skills and knowledge acquired by the student. The Discussion section addresses aspects such as teaching-related issues regarding transfer, the work of the vocational programme and the school with regard to the implementation of new technology in the teaching process, and the vocational teacher’s role and situation. In order to further develop knowledge about simulator-supported teaching in vocational education, more practice related studies of students' learning process and how the teaching contributes to the development of vocational skills are required.

Yrkesfaglig vurderingspolicy

Vurdering i yrkesfag er viet forholdsvis lite plass i forskning. Yrkesfaglærere i videregående opplæring skal kvalifisere kompetente fagarbeidere for fremtiden, utdanne demokratiske samfunnsborgere og støtte unge menneskers faglige, sosiale og personlige utvikling. Der er imidlertid utfordrende å tyde hvordan policymakere mener yrkesfaglærere skal håndtere dette komplekse oppdraget. Denne studien bruker tematisk analyse (Clarke & Braun, 2017) for å undersøke hvordan forventninger til yrkesfaglærere i videregående opplæring fremstilles i fem norske utdanningspolitiske dokumenter. For å forstå de dilemmaene som preger yrkesfaglig vurderingspolicy, trekker vi på to kunnskapsgrunnlag: a) forskning på læreres vurderingskompetanse og b) begrepet «wicked problems» (Rittel & Webber, 1973). Studien spør: Hvordan rammer nasjonale retningslinjer forventningene til yrkesfaglæreres vurderinger? Vi identifiserer fem politiske innramminger som fremstiller ulike, og tidvis motstridende forventninger til yrkesfaglæreres vurderer-oppdrag. Policymakere forventer at yrkesfaglærere kan 1) forhandle mellom juridiske krav, 2) utdanne unge mennesker til sosial deltakelse, 3) bruke vurdering for å støtte læring og motivasjon, 4) kvalifisere en arbeidsstyrke for fremtiden, og 5) bli profesjonelle lærere. Vi diskuterer hvordan motstridende forventninger til yrkesfaglærers vurderer-oppdrag fremstilles i policy og undersøker hvilke grep policymakere tyr til for å fremstille slike komplekse, sosiale og økonomiske utfordringer som håndterbare. Videre peker vi på hvilke implikasjoner slike grep kan ha for relevans, kvalitet og validitet i vurdering i yrkesfag.

Kontekstbegrepet i sosiokulturell forskning på literacy

I sosiokulturell forskning er begrepet kontekst vesentlig for kunnskapsutvikling. Men ofte har begrepet en vag og implisitt posisjon i forskningen (Säljö, 2001). Hendelser, samhandlinger, språkbruk etc. i situasjoner, i kontekst er ofte ikke forklart og vurdert i lys av artefakter og omgivelser. Med andre ord; på hvilken måte spiller kontekstforståelse i forskningen og hvor går grensene for en kontekst? Og hvilke implikasjoner har grensene for en kontekst for kunnskapsutvikling? Målet for denne artikkelen er å diskutere og problematisere disse spørsmålene innenfor ulike sosiokulturelle tilnærminger til begrepet kontekst i forskning på literacy. Sosiokulturelle teorier representerer ulike innganger til og forståelser av kontekstbegrepet og grensene for kontekstforståelse. Dette impliserer også ulike perspektiver på forskjellige faktorer i konteksten; bade fysiske observerbare faktorer (aktiviteter, artefakter, hendelser og samhandlinger) og ikke-observerbare faktorer eller abstraksjoner (holdninger, ideologier, makt, fordommer, religiøse overbevisninger etc). Å vektlegge kontekstforståelse i forskningen og gjøre forståelsen eksplisitt, vil gjøre kontekstbegrepet meningsfullt og være et viktig grunnlag for kunnskapsutvikling innenfor kvalitativ forskning på literacy. Dette vil også være relevant for andre forskningstemaer innenfor opplæring og utdanning. Artikkelen viser til noen studier på literacy som representerer ulike forståelser av kontekstbegrepet, med vekt på literacy innenfor det yrkesfaglige feltet.

FoU i lektorkvalificering og dets betydning for undervisning

Adjunkter på professionshøjskoler i Danmark, herunder også adjunkter, der underviser på erhvervsskolelæreres pædagogiske uddannelse, skal gennemføre et fireårigt lektorkvalificerings-forløb, hvori indgår både undervisning og deltagelse i forskning og udvikling, FoU. I forhold til tidligere, hvor uddannelse af erhvervsskolelærere lå på det nu nedlagte Danmarks Erhvervs-pædagogiske Læreruddannelse, DEL, er FOU et nyt krav. Dette ændrede lektorkvalificeringsforløb hænger også sammen med et nyt politisk fastlagt krav om forskning på professionshøjskoler. Som konsekvens heraf ændres også forståelsen af forholdet mellem FoU og undervisning. Før talte man om nedsivning fra universiteter til professions-uddannelser og professioner, men nu taler man om et videnskredsløb mellem FoU og undervisning. Med professionshøjskolernes forskningsret opstår således nye muligheder for udvikling af samspillet mellem FoU og undervisning, hvilket artiklen undersøger med empiri fra lektorkvalifi-ceringsforløb. Da professionsuddannelser er vidensbaserede og skal bygge på FoU undersøges i et kvalitativt studie forholdet mellem FoU og undervisning ved interviews og observationer. Analysen foretages ud fra Bernsteins sociologiske teori og hans begreb rekontekstualisering. På baggrund af denne teoretiske synsvinkel konstrueres ud fra empirien tre idealtyper, som kaldes den professions-orienterede underviser, den didaktisk orienterede underviser og den forskningsorienterede underviser. Disse idealtyper konkretiseres ud fra udsagn i interviews, således at der præsenteres et eksempel på hver af idealtyperne. Ud over forholdet mellem FoU og undervisning viser eksemplerne undervisernes forskellige selvforståelser, samt hvorledes de forholder sig forskelligt til professioner og erhverv. På baggrund af analysen diskuteres, hvilken betydning lektor-kvalificering og dermed uddannelse af forskellige typer af undervisere kan få fx inden for uddan-nelse af erhvervsskolelærere afhængig af, hvorledes undervisere ser på uddannelse til en profession.

Unge framtidsstemmer i nord

Unges valg av utdanning og bosted vil påvirke utviklingen også i den nordligste landsdelen. Artikkelen gir et innblikk i hvordan noen unge fra Troms ser på framtiden i nord. På den ene siden formidles en statistisk beskrivelse av framtidsperspektiver for Nord-Norge fra SSB, media og også forskere, som kan oppleves som en negativ trussel – også for ungdommen. Det demografiske framtidsbildet for landsdelen som beskrives er dystert. Dette kan bli en negativ prediksjon, nærmest en selvoppfyllende profeti. På den andre siden vokser ungdom opp i en landsdel med svært positive framtidsmuligheter; turiststrømmen øker, Nord-Norge opplever en raskere økonomisk vekst enn resten av landet, og mange nye arbeidsplasser ser dagens lys.Det er flere trekk i samfunnsutviklingen som gjør steder viktige og gjør at nye perspektiver på og teorier om sted utvikles. Økt mobilitet i verden, mer oppmerksomhet på flyt av mennesker, produkter og idéer og mer intense globaliseringsprosesser, påvirker også samfunnsmessige fenomen på nye måter i nord.Mange unge i Troms flytter for å ta utdanning og kan da både bo på flere plasser og oppleve tilhørighet til mer enn ett sted. Begrepet flerstedstilknytning og stedspolygami åpner for andre måter å forstå samhandling mellom forskjellige steder man har tilknytning til. Det er et interessant funn at en stor andel unge fra Troms ønsker å ta utdanning i utlandet. Glokale borgere med flere og parallelle identiteter, åpner for nye måter å forstå og gjenskape steder.«Mulighetens landsdel» brukes av mange om den nordligste landsdelen. I dette skjæringspunktet er ungdom utfordret, både gjennom elektronisk spørreundersøkelse, workshop og intervju om deres forståelse og syn på framtiden. Hvilke næringer ser disse ungdommene som de viktigste for regionens vekst og utvikling? Hvilke faktorer mener de unge bidrar og hindrer vekst?

Kjønn på dagsordenen: Et ikketema i yrkesfaglærerutdanningene?

Hensikten med denne artikkelen er å sette kjønn på dagsordenen i yrkesfaglærerutdanningene. Som lærerutdannere ønsker vi å belyse hvordan perspektivet på kjønn og mangfold ivaretas i planverket for yrkesfaglærerutdanningene i tre fylker i Norge, samt hvordan yrkesfaglærere kan bidra til å skape bedre kjønnsbalanse i yrkesopplæringen. Mangel på reell valgfrihet i yrkesopplæring og arbeidsliv er fremdeles en samfunnsutfordring. Det er i liten grad lagt til rette for at verken jenter eller gutter kan være minoriteter i yrkesopplæringen og i arbeidslivet. #metoo har ført til økt åpenhet rundt kjønnsubalanse og har satt denne problematikken på dagsordenen også i det yrkesfaglige utdanningsfeltet.I artikkelen besvares følgende problemstilling: Hvordan kan kjønn som minoritet ivaretas i yrkesopplæringen?Artikkelens utgangspunkt er en tematisk analyse av resultater fra en dialogkonferanse for fagar-beidere, lærere og rådgivere i videregående opplæring, samt nasjonale føringer og lokale planer som legger føringer for yrkesfaglærerutdanningene. Datagrunnlaget fra dialogkonferansen er basert på deltagernes egne erfaringer med yrkesopplæringen.De politiske føringene om arbeid for bedre kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv videreføres i svært liten grad i planer for praktisk- pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPUY) og treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL). Dette kan føre til at yrkesfaglærere utvikler liten bevissthet rundt utfordringer knyttet til dette feltet, samt hvordan de profesjonsfaglig kan håndtere disse. Funnene drøftes i forhold til relevant teori og nyere kjønnsforskning på feltet.r

Deling av kunnskap og kompetanse er ingen selvfølge for deltakere i Yrkesfaglærerløftet

Hensikten med studien er å utvikle ny kunnskap om og forståelse for yrkesfaglærere som tar videreutdanning. Artikkelen presenterer hvordan yrkesfaglærerne opplever at forsknings- og utviklingskompetanse som de opparbeider seg gjennom videreutdanningen bidrar til utvikling av skolens profesjonelle læringsfellesskap og skolen som en lærende organisasjon. Forskning gir god dokumentasjon av hvilke faktorer som fremmer utvikling av profesjonelle læringsfellesskap. Studien undersøker om videreutdanningsstudentene erfarer at disse faktorene er tilstede, slik at de kan involveres i og får bidra til utvikling av skolens profesjonelle læringsfellesskap. Våre erfaringer tilsier at det ikke er en selvfølge at deltakerne på videreutdanning deler sine erfaringer med kollegaer og ledelse på skolene de representerte. Dette er tilfelle til tross for at deling er en viktig forutsetning for å utvikle profesjonelle læringsfellesskap i skolen. Studien belyser også spørsmålet om hvilke samarbeidsrelasjoner studentene etablerer gjennom FoU-arbeid og hvordan dette bidrar til kompetanseutvikling i læringsfellesskapet. Artikkelen gir innsikt i hvilken støtte og forankring utviklingsprosjekter får i kollegiet og i skolens ledelse. Studien tar utgangspunkt i videreutdanninger i Yrkesfaglærerløftet, og datagrunnlaget omfatter fire fokusgruppeintervju med yrkesfaglærere. I intervjuene spør vi om hvilke erfaringer de har med FoU ved egen skole, og hvordan de samarbeider og deler ny kompetanse og kunnskap med ledelsen, kollegaer og andre samarbeidspartnere. Funnene viser et stort samsvar mellom studentenes erfaringer i hvilke faktorer som er viktige for å utvikle profesjonelle læringsfellesskap. I tillegg ser vi et stort samsvar med de faktorene som forskning og litteratur legger vekt på fremmer utvikling av profesjonelle læringsfellesskap og skoleutvikling. I artikkelen diskuterer vi hvordan funnene i vår studie er koblet til funn i tidligere studier.

Opplæring og utvikling av ledere

Piloter i luftfart er i et profesjonsyrke med sterke kompetansekrav når det gjelder tekniske aspekter. I denne artikkelen studerer vi betydningen av utdanning innen ledelse for piloter i norsk luftfart. Kapteinen er fartøysjef og har ansvaret for at flymaskinen og besetningen er beredt til å utføre sine oppgaver både i en normalsituasjon og ved en kritisk hendelse. Styrmenn får først formelle ledelsesoppgaver når de rykker opp til stilling som kaptein, men er i svært liten grad forberedt på ledelsesaspektet gjennom formell opplæring hos flyskolene eller hos flyselskapene. I studien er det gjennomført en spørreundersøkelse som ble besvart av 162 respondenter (styrmenn og kapteiner) og resultatene er analysert i et såkalt Importance Performance Analysis (IPA) rammeverk. En av fem kapteiner mener de har mottatt tilstrekkelig opplæring i ledelse før de skal utøve en ledende rolle. Det er videre interessant å se at kapteiner oppfattes som dårligere ledere enn kapteinene oppfatter seg selv, av sine styrmenn/-kvinner. Vi fant også en konsekvent underprestasjon (ytelse) på tvers av alle faktorer innen ledelse. Det kan derfor se ut til at flybransjen i Norge legger for lite vekt på lederutdanning av kapteiner. Økt fokus på ledelsesutdanning vil etter vår oppfatning kunne gi konkurransefortrinn i en stadig mer global og konkurranseutsatt bransje. Vi reiser også spørsmål om manglende opplæring for å utføre lederrollen gjelder spesielt for ledere i flybransjen eller om det også er tilfelle i andre bransjer og organisasjoner særlig der sikkerhet og tekniske krav prioriteres høyt. Vi demonstrerer dermed at man kan bruke IPA rammeverket for å evaluere ledelsesprestasjoner og diskuterer implikasjoner for opplæring både for myndigheter og selskaper.