Sluttrapport prosjekt Intensivere implementeringen av åpen vitenskap ved UiT

Universitetsbiblioteket (UB) ved UiT Norges arktiske universitet fikk innvilget 808 000,- i prosjektmidler fra Digitaliseringsrådet til finansiering av prosjektet «Intensivere implementeringen av åpen vitenskap ved UiT». Prosjektet har pågått i perioden januar–desember 2021. Prosjektet hadde tre hovedkomponenter: 1) Produsere informasjonsvideoer om eksisterende støttetjenester for åpen vitenskap ved UiT, med brukerfortellinger fra fagmiljø; 2) Implementering av den elektroniske labnotatboken Research Space (RSpace) og tilhørende støttetjenester og 3) Uttesting av det åpne samhandlingsverktøyet Open Science Framework Institutions (OSF).

Artful Dementia Research Lab

This report presents ADLab’s research areas, the timeline of activities from August 2017 to December 2021, and a self-evaluation of the overall progress.

Det juridiske fakultet og Handelshøgskolen ved UiT tester ut kontraktsforhandlinger på digitale plattformer høsten 2020: Design og gjennomføring

Synkron digital undervisning (DigiPS-undervisning) i faget kontraktsforhandlinger er ikke gjennomført tidligere ved UiT. Undervisningen høsten 2020 var dermed første mulighet ved UiT for å samle erfaring og kunnskap om planlegging av undervisning og bruk av simulering og rollespill med DigiPS som ramme. Det juridiske fakultet og Handelshøgskolen i Tromsø har siden 2011 samarbeidet om felles undervisning over to dager hvor studentene blandes og praktiserer kontraktsforhandlinger. Fellesundervisningen har frem til 2020 vært gjennomført ved fysisk oppmøte. Coronasituasjonen trigget planleggingen og gjennomføringen av forhandlingene som heldigitale løsninger hvor vi kombinerte fire ulike plattformer. Utviklingen av prosjektet Digitale kontraktsforhandlinger startet i april 2020 med jevnlige møter og teknisk bistand frem til gjennomføringen av prosjektet i perioden 29 oktober til 4 november. Rapporten deler vår erfaring fra planleggingsfasen og gjennomføringen, samt deler våre refleksjoner når det gjelder bruk av digitale plattformer i undervisningen.

Gender balance in Research Group Leadership at UiT

UiT The Arctic University of Norway has a decade-long tradition of channelling research through formally accredited research groups. These research groups have dynamic structures and networks, unlimited duration, a defined leader, and gather academics of all levels to pursue research on a common topic of interest. The formalisation of research groups at the institution followed strategies aimed at supporting the creation of more robust and resilient research communities and boost cutting-edge research produced at the university. Ten years after initiating the formalisation process, UiT has around 196 research groups distributed fairly evenly across faculties by their size. HELSE and HSL are the largest faculties and also the ones with the largest number of research groups. As of June 2020, 57% of these research groups were led by men. This shows that gender balance has been achieved in research group leadership at the university level in terms of numerical parity. While the formalisation of the research groups may have contributed to achieving this balance, data collected for this study represents an inaugural attempt to map gender-disaggregated research group leadership at UiT. This report shows that the gender distribution in research group leadership across faculties and departments or centres follows the remaining disparities existing in top academic positions (professor and docent) as they were observed in former studies conducted by the Prestige Project. This result is consistent since 93% of all research groups at UiT are led either by associate professors or professors. BFE, HELSE, and HSL are the most gender-balanced faculties, while IVT and NT are the least balanced. At IVT and NT faculties, 80% of the research groups are led by men. At the faculties that follow a level system for research groups (HSL and JUR), women currently lead more top-level groups than men. Despite the achievement of gender balance in research group leadership functions at UiT, a survey conducted by the Prestige Project that complements the dataset showed that gender shapes relevant differences regarding the basic structure of research groups and their leadership roles. Highlights of these differences can be systematised as follows: (1) The average size of research groups at UiT is 12.6 members. Men tend to lead smaller groups with a higher proportion of members holding 50% or more research contracts. (2) Most of the research groups at UiT follows a “stjerneklubb” structure, in which leaders are one of the several key researchers within the group. Three times more men than women reported leading a group with a “rakett” structure, in which the leader is the group’s key researcher. (3) Concerning the reported activity level following each groups evaluated potential from the leader’s perspective, men reported a higher maximal achievement of the group’s potential. At the same time, women indicated greater room for improvement. (4) Finally, regarding leadership and leadership roles, men have been more often appointed as leaders by the head of departments or centres, while women have more often been chosen by the group members. Furthermore, while both men and women in leadership roles engage equally in managerial tasks in their functions as research group leaders, men reported performing more of the tasks associated with a leadership role. Twice as many men reported that they set the group's research agenda and control the workflow of delegated tasks. We do not claim that these differences are necessarily negative since they can also be seen as a sign that gender balance increases the diversity of approaches in leadership at the university, which is a desirable aim in fostering excellence. The meaning of these differences has to be investigated further in future research.

Folk i nord møtte prester fra sør

Dette nummeret av Septentrio Reports inneholder undersøkelser av den norske kirkens prestestands forhold til den læstadianske bevegelsen. Kåre Svebak har gjort et viktig og grundig kildearbeid og gjennom dette bidratt til å klarlegge kirkens ulike holdninger til læstadianismen, hvordan det har variert, samt hvordan deres møter med læstadianismen har påvirket deres kirkelige arbeid.

iKomp i VGS 2017–2019 Sluttrapport

Nasjonalbiblioteket (NB) oppfordret i 2016 til å se på muligheter for et prosjekt i UH-bibliotekene knyttet til den, noen ganger, problemfylte overgangen mellom videregående skole og høyere utdanning. Vi tok den utfordringen og resultatet er blitt det åpne nettkurset iKomp i VGS. Her er sluttrapporten fra prosjektet.

Rapport fra befaring og registrering på Fella, Vatnan og Gåshopen i Hammerfest kommune, Finnmark fylke 2019

I forbindelse med forskningsprosjektet Stone Age Demographics ble det i 2019 foretatt befaring og registrering på tre steder i Sørøysund i Vestfinnmark: Fella, Vatnan og Gåshopen. To av områdene var fra tidligere kjent som rike på kulturminner, mens det bare var få registrert på det siste området. Det viste seg at alle 3 områder markerer seg med særdeles mange kulturminner fra steinalderen. I denne rapporten presenteres samtlige av disse kulturminner og det redegjøres både for tidligere beskrivelser og undersøkelser samt for hvordan strukturer og landskap fremstår i dag.

Aldring i et samisk samfunn

Rapporten presenterer resultater fra prosjektet «Aldring i samiske befolkningsområder» på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oppdraget er utført av Jorid Anderssen, UiT Norges Arktiske universitet og Trude Gjernes, Nord universitet. Oppdraget er en del av oppfølgingen av regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn Flere år, flere muligheter. Formålet med denne rapporten er å gi et innblikk i hvordan innbyggere i et ruralt samisk samfunn beskriver sitt samfunn, sine levemåter, planer og forventinger til aldring og alderdom, og hvilken plass aldring har i kommunens plandokumenter. Vi har gjennomført undersøkelsen i en kommune og har i den forbindelse fått tilgang til kommunens plandokumenter, og intervjuet kommunale ledere og innbyggere.

Rapport fra befaring på Seiland, Slettnes og langs Vargsundet i 2018 under forskningsprosjektet «Stone Age Demographics»

Forskningsprosjektet «Stone Age Demographics» gjennomførte sommeren 2018 to befarings- og dokumentasjonsreiser til Seiland, Slettnes og Vargsundet i Vestfinnmark. Dels ble en rekke tidligere kjente lokaliteter besøkt med henblikk på ny georeferert dokumentasjon og lokalitetsbeskrivelse, dels ble det sett etter nye boplasser. Rapporten gjennomgår de besøkte områder og lokaliteter og gir en oversikt over kulturminnene på hver lokalitet.

Vi har en plan

I denne rapporten oppsummeres sentrale trekk ved samtlige søknader om pedagogiske utviklingsmidler ved UiT Norges arktiske universitet for perioden 2011-2019. Til sammen kom det inn 299 søknader. 55 prosent av dem fikk støtte. De tema som tas opp i rapporten er fordeling av søknader på fakultet og institutt, begrunnelser, de undervisnings- og læringsformer som søkes utprøvd, kunnskapsgrunnlaget og planlagt samarbeid. Avslutningsvis drøftes noen av de sentrale trekkene ved søknadene.