Fra abonnement til åpen tilgang

Per mars 2020 har Norge 11 avtaler med akademiske forlag som sikrer umiddelbar åpen tilgang. UiT har sluttet seg til alle disse avtalene. I den spede begynnelse viser publiseringstallene at mer blir åpent tilgjengelig. Tidlige internasjonale erfaringer har pekt på det samme, men også at det koster. Avtalene oppfyller i store trekk nasjonale politiske krav og kravene i Plan S. Likevel er det usikkert hvilken retning vi beveger oss i. Avtaler med forlagene som inkluderer åpen tilgang bidrar til økt åpen publisering, men hvorvidt de også vil bidra til å redusere kostnader på sikt og å endre systemet gjenstår å se.

The costly prestige ranking of scholarly journals

The prestige ranking of scholarly journals is costly to science and to society. Researchers’ payoff in terms of career progress is determined largely from where they publish their findings, and less from the content of their scholarly work. This fact creates perverted incentives for the researchers. Valuable research time is spent in trying to satisfy reviewers and editors, rather than spending their time in the most productive direction. This in turn leads to unnecessary long time from research findings are made until they become public. This costly system is upheld by the scholarly community itself. Scholars supply the journals with time, serving as reviewers and editors without any paycheck asked, even though the bulk of scientific journals are published by big commercial enterprises enjoying super profit margins. The super profit results from expensive licensing deals with the scholarly institutions. The free labour offered, on top of the payment for the licensing deals, should be viewed as part of the payment to these publishers – a payment in kind. Why not use this as a negotiating chip towards the publishers? If a publisher asks more than acceptable for a licensing deal, rather than walk away with no deal, the scholarly institutions could pull out all the free labour offered by reviewers and editors.

DataverseNO: A National, Generic Repository and its Contribution to the Increased FAIRness of Data from the Long Tail of Research

Research data repositories play a crucial role in the FAIR (Findable, Accessible, Interoperable, Reusable) ecosystem of digital objects. DataverseNO is a national, generic repository for open research data, primarily from researchers affiliated with Norwegian research organizations. The repository runs on the open-source software Dataverse. This article presents the organization and operation of DataverseNO, and investigates how the repository contributes to the increased FAIRness of small and medium sized research data. Sections 1 to 3 present background information about the FAIR Data Principles (section 1), how FAIR may be turned into reality (section 2), and what these principles and recommendations imply for data from the so-called long tail of research, i.e. small and medium-sized datasets that are often heterogenous in nature and hard to standardize (section 3). Section 4 gives an overview of the key organizational features of DataverseNO, followed by an evaluation of how well DataverseNO and the repository application Dataverse as such support the FAIR Data Principles (section 5). Section 6 discusses how sustainable and trustworthy the repository is. The article is rounded up in section 7 by a brief summary including a look into the future of the repository.

Seniorprosjektet 2017–2019

God forvaltning og deling av forskningsdata er helt sentralt for å fremme transparens og kvalitet i forskningen. Seniorprosjektet (2017–2019) har tilbudt UiTs forskerseniorer hjelp med tilrettelegging av forskningsdata slik at dataene ikke går tapt. I samarbeid med den enkelte forsker har vi beskrevet datagrunnlaget og tilrettelagt for fremtidig åpen tilgang og publisering, der det har vært aktuelt.

How we tried to JATS XML

This is a story about how an Open Journal Systems-based library publishing service tried (and failed) to implement XML in one of its publications. We ran a small project to look at how journals we support could develop a JATS XML-based publishing workflow using existing open software tools.

Open Polar

Data from the Polar Regions are of critical importance to modern research and decision makers. Regardless of their disciplinary and institutional affiliations, researchers rely heavily on the comparison of existing data with new data sets to assess changes that are taking effect. However, in a recent survey of 113 major polar data providers, we found that an estimated 60% of the existing polar research data is unfindable through common search engines and can only be accessed through institutional webpages. This raises an awareness sign of the need of the scientific community to harvest different metadata related to the Polar Regions and collect it in a homogenous, seamless database and making this database available to researchers, students and publics through one search platform. This contribution describes the progress in an ongoing project, Open Polar, started in 2019 at UiT The Arctic University of Norway. The project aims to collect metadata about all the open-access research data, articles and other scholarly documents related to the Polar Regions in a homogenous and seamless database. During the first six months of the project, the beta version of the user-interface was established, with a search by map and an advanced search function. An extensive geo-database that includes thousands of polar locations and their geographic information was collected from different sources. The geo-database together with a list of keywords (i.e. on sources, indigenous peoples, languages and other polar-related keywords) will be used in the filtration process. A Reference Board was formed, and the first board meeting took place in April 2020. The geographic definition of “Polar Regions” was defined in order to include most of the current geographic definitions of “Arctic”. The project is still facing some challenges that include for example integration with non-standard data sources who do not use Dublin Core Metadata schema, or are not harvestable through the Open Access Initiative’s standard protocol for harvesting (OAI-PMH).

Open Access Initiative – why, and are we willing to try?

In the very early days of the Open Access movement (the concept had, in fact, just been coined at that time) former library director at UiT Helge Salvesen held the introductory speech at a seminar called "Open Online Access to Research", organised by the Norwegian Council for Higher Education, in Oslo, November 2003. In his speech, Salvesen describes the forms of Open Access now known as Gold OA and Green OA, emphasising the need for institutional repositories and other kinds of infrastructure to facilitate openness and transparency in research.

UiT goes open – innledningen til et festlig skrift

Vårsemesteret 2020 runder Stein Høydalsvik 67 år. Samtidig går han over til en tilværelse som pensjonist, etter å ha brukt 23 av sine yrkesaktive år i Universitetets og Universitetsbibliotekets tjeneste. Med Steins hjelp er UiT Norges arktiske universitet blitt en spydspiss innen åpen vitenskap. Mye som i dag er standard i sektoren, ble først pilotert ved UiT under Steins kyndige veiledning. Tjenester innen tidsskriftpublisering, forskningsdatakuratering, master- og doktorgradstilgjengeliggjøring er implementert og raffinert i senere år. En internasjonalt anerkjent konferanse om vitenskapelig publisering er etablert. Fond for åpen publisering, aktiv åpen arkivering av vitenskapelige artikler, en internasjonal, gratis søketjeneste for åpent tilgjengelig forskning om det polare, med mer. Det er få mennesker som evner å sette så markante spor etter seg som Stein. Ikke at han har gjort alt dette selv, men bak svært mye som har foregått ved UiT og ved Universitetsbiblioteket især, har Stein vært en initiator eller inspirator. Det er hans livsverk som UiT-ansatt vi feirer med dette skriftet.

Åpen vitenskap og digital formidling

I denne artikkelen oppsummerer vi arbeidet med podkasten Open Science Talk, som ble skapt av Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet høsten 2018. Dette er en engelskspråklig podkast om åpen vitenskap. Vi forteller litt om motivasjonen bak, hvilke tema vi dekket, hva vi oppnådde, og en kort refleksjon om dette var en god investering for å bedrive digital formidling.

Hva med åpen læring?

Nye erfaringer kan tvinge fram nye tanker og i noen tilfeller ny praksis. Våren 2020 ble et unikt semester på mange måter. Fra en dag til den neste ble digital undervisning normen og ordinære forelesninger og seminarer ble satt på pause. Kan vi bruke noen av disse erfaringene til å tenke nytt om deling av læringsressurser? Universitetsbiblioteket ønsker å knytte erfaringer fra det mangeårige arbeidet med åpen tilgang til forskning til de erfaringene som nå gjøres med digitalisering av undervisning. Er det på tide å tenke åpen undervisning på samme måte som vi tenker åpen forskning? Til tross for vesensforskjeller i både teori, metoder og praksis, ser vi også likheter som kan være med på å bane vei for en mer helhetlig tankegang omkring åpenhet i akademia.