Den goda handledningen – om relation, stöttning och lärande

Review of Magnusson, Jenny & Zackariasson, Maria (2021). Handledning i praktiken – om studenters självständighet och akademiska litteracitet. Lund: Studentlitteratur, 224 sidor.

Om å være for å lære – noen studenters erfaringer med å skrive, tenke og lære

Artikkelen drøfter forholdet mellom det å skrive, tenke og lære. Jeg har intervjuet 10 studenter fra en videreutdanning i veiledning om deres erfaringer med sitt skrivearbeid. Studentene på denne videreutdanningen oppfordres til å ta egne valg med hensyn til skrivesjanger, litteratur med mer. I undersøkelsen som artikkelen bygger på forteller studentene om hvordan skrivehandlinger og andre handlinger stimulerer tenkningen. Gjennom fortellingene trer tenkningen fram som et kroppslig samspill. Slik får vi en forståelse av betingelsene for dette samspillet, og dermed også av betingelsene for tenkningen og læringen. Disse kan vi knytte til det å være; vår eksistens. Her er det to sentrale begreper: autonomi og anerkjennelse. For studentene er det å ha autonomi viktig, men kanskje er det å anerkjennes som autonome individer viktigere. Videre opplever studentene at anerkjennelse generelt, altså det å bekreftes som den de mener at de er, skaper motivasjon og mestring. Studentene styrkes i sitt selvforhold. Når studentene opplever at meningen skapes gjennom skrivearbeidet, kan det også forstås som anerkjennelse: De får seg selv bekreftet gjennom teksten, og de styrkes i sitt selvforhold. Læringsperspektivet som meisles ut er dermed følgende: Vi forstår og lærer når vi er, og når vi anerkjennes som den vi er.

Simuleringsträning utvecklar lärarstudenters yrkesspecifika kunskaper

Syftet med denna artikel är att bidra med kunskap om hur lärarstudenters tilltro till den egna undervisningsförmågan kan utvecklas genom träning av undervisning med virtuella elever i en semivirtuell miljö som en del av en campusförlagd utbildning. Studien fokuserar på olika former av undervisning och vilken inverkan de kan ha för att utveckla studenters yrkesspecifika kunskaper. Utifrån Banduras teori om självtillit studerades två grupper av studenter som fick olika slags undervisning. Resultaten visar att studenterna som utöver ordinarie undervisning också fick coachad simuleringsträning ökade tilltron till sin förmåga att leda undervisningen i matematik signifikant mer än studenterna som enbart fick del av kursens teoridelar. En förklaring till skillnaden kan vara att träningen i sig erbjöd den ena gruppen studenter möjlighet till iscensättande upplevelser i anslutning till den campusförlagda utbildningen. Detta utöver den verksamhetsförlagda utbildningen som bägge grupperna fick del av. De studenterna fick på så sätt utöver att prata om undervisning också agera och vara i undervisning. På så sätt sammankopplades den coachade simuleringsträningen till såväl yrkeskunnandets handlingsorienterade sida som dess analysorienterade sida. En annan förklaring kan ha att göra med att kombinationen av simuleringsträning och coachning också gav viktiga erfarenheter för de studenter som gjorde ställföreträdande erfarenheter genom att observera andras träning i simuleringsträningen.

Fortelling fra praksis som inngang til pedagogisk kunnskap

Denne artikkelen bygger på utprøving av praksisfortelling som studentaktiv læringsform. Noen av funnene, og erfaringene vi har gjort oss, trekkes her frem for å belyse hvordan fortellingen kan bidra til å skape sammenhenger mellom teori og praksis, sett fra vårt perspektiv som lærerutdannere. Fortelling fra praksis kan gjøre undervisningen på campus relevant og meningsfull for studentene når det tas utgangspunkt i studentenes egne erfaringer. Ulike kontekster møtes, og erfaringer kan deles på tvers av disse. I studentenes klasserom kan fortellingene endres og videreutvikles, og forforståelser og vanetenkning kan bli utfordret. For å kunne gripe fatt i, og spinne videre på, fortellinger og fortolkninger i det de kommer i undervisningen, kreves det nærvær og oppmerksom tilstedeværelse av faglærer.

Virtual Internationalization – we did it our way

Using virtual internationalization as a key concept, this article adds to the body of experiencebased knowledge on how to build partnerships and develop courses within higher education. The purpose of this article is to disseminate knowledge about the collaborative process that took place when Swedish and Canadian universities created an international online course focused on work and health. The article presents the challenges and mitigating strategies during course implementation and preconditions that enabled the co-production of the course. The conclusion provides critical reflections, questions and lessons learned that arose from the instructors reflections in relation to virtual internationalization. The self-reflexive experiences were analysed through the lens of internationalization in higher education and virtual internationalization literature, and the theory of social coordination and bureaucracy to enable an understanding of how we did it our way.

Förutsättningar för multimodalt meningsskapande i svenskämnets kursplaner på grundlärarutbildningen

Med utgångspunkt i en analys av kursplaner för svenskämnet inom grundlärarprogrammet vid fyra svenska lärosäten syftar denna artikel till att belysa skillnader i förhållningssätt till multimodalt meningsskapande samt hur dessa ramar in studenternas möjligheter till multimodalt meningsskapande. Analysen visar på tre huvuddrag i förhållningssättet till multimodalitet: som digitalitet, som stöd för annat lärande och som kunskapande i sin egen rätt. Spänningar mellan dessa tre förhållningssätt utforskas vidare och visar att processen fokuseras då multimodalitet ses som kunskapande i sin egen rätt medan representationen, i form av en produkt, blir det som hamnar i fokus utifrån de andra förhållningssätten. Ett holistiskt synsätt på kvalitativa aspekter av multimodalitet möjliggörs när meningsskapande processen och relationella aspekter fokuseras.

Institutional personas – Dis/harmonic representations of higher music education

Self-promotion and the role of ‘brand image’ have increased in importance within higher education. Drawing on multimodal material from websites, this paper deals with how institutions for higher music education discursively construct institutional personas. Higher music education represents a novel case that contributes to existing knowledge of how institutions represent themselves because it sits at a particular, unique juncture between perspectives on universities as places for education and places for training. By investigating representations – and the actors, beliefs and customs these include – our results shed light on institutional ideals concerning knowledge and education. In conclusion, the institutional personas are explained as dis/harmonic as fundamental contradictions with educational implications are revealed.

The critical friend – a way to develop as a tutor in problem-based learning groups

Tutors in problem-based learning (PBL) need to reflect on their role, to prevent stagnation. We aimed to explore the learning experiences of tutors gained by being and having a critical friend in a PBL group. Eight teachers, from several professional programs at the Faculty of Medicine of a Swedish university, participated in a cross-program activity involving the being and having a critical friend to improve their skills as PBL group tutors. They were individually interviewed, and the transcriptions were subjected to conventional qualitative content analysis. The results revealed that a critical friend from another discipline can be useful and that experiences from both roles, to be and to have a critical friend, is necessary for reflection and learning, and thus optimal results. We conclude that support from the organisation, knowledge sharing, and communication are required to enable a systematic use of critical friends to be implemented with credibility.

Trigger warnings – om undervisning och politisk gränshållning i 2020-talets sociala landskap

Debatten om ”trigger warnings” och ”trygga rum” berör alla universitetslärare, även dem som aldrig ställts inför dylika krav från studenter. Med utgångspunkt i den uppmärksammade konflikten på sexologutbildningen vid Malmö universitet våren 2021 diskuterar essän vad så kallade trigger warnings och trygga rum är, och hur lärare i högre utbildning kan förhålla sig till studenters föreställningar kring krav på klassrummets politiska relationer. Syftet är att presentera begrepp och tolkningar av ett omdiskuterat fenomen som universitetslärare kan komma att möta i sin undervisningsgärning; på så sätt bidrar artikeln till en fördjupad förståelse av universitetslärarrollen i 2020-talets politiska och sociala landskap.

Skrivehandlinger og andre handlinger: Design av skriveoppgaver i lærerutdanninga

Studenter i lærerutdanninga forventes å skrive fagdidaktiske tekster på akademisk nivå. I opplæringa av lærerstudentene som akademiske skrivere blir dermed designet av skriveoppdragene viktig, og det er avgjørende hvor presist selve skriveinstruksen er formulert. Artikkelen presenterer en kvalitativ case studie av 19 fagdidaktiske oppgaver fra tolv fagdisipliner og tre lærerutdanningsløp ved en norsk lærerutdanningsinstitusjon. Med utgangspunkt i en forståelse av skriving som en aktivitet utført for visse formål, har vi tatt for oss verbene faglærerne bruker i skriveinstruksene for å indikere ønskede handlinger. Vårt forskningsspørsmål er: Hvilke handlinger blir lærerstudenter bedt om å utføre i arbeidet med fagdidaktiske skriveoppgaver? Analysen viser at studentene blir bedt om å utføre skrivehandlinger på akademisk nivå, men også andre type handlinger knyttet til skriveaktiviteten, både av kognitiv og av mer praktisk art, som er spesifikt retta inn mot lærerprofesjonen. Videre viser analysen at valg av verb er viktig med tanke på tydelighet i oppgaveinstruksene. Vi ser også at visse handlinger er særlig interessante og utfordrende. Især gjelder dette «å reflektere», og vi spør oss om det er en samforent forståelse av dette verbet blant faglærere i lærerutdanninga. Funnene indikerer at det er viktig å rette oppmerksomheten mot hvilke handlinger som skal vektlegges i en fagdidaktisk skriveoppgave i lærerutdanninga og en felles forståelse av hva disse innebærer.