Insideraktionsforskning: En farbar vej til organisatorisk forandringskapacitet

Denne artikel undersøger, hvordan insideraktionsforskning kan bidrage til at opbygge organisatorisk forandringskapacitet eller med andre ord: Hvordan insideraktionsforskning kan bidrage til, at organisationen bliver i stand til at håndtere den aktuelle forandring, der knytter sig til aktionsforskningsprojektet, og samtidig opbygge kapacitet til at kunne håndtere fremtidige forandringer. Det særlige ved insideraktionsforskning er, at den akademiske forsker er fuldgyldigt medlem af den organisation, hvori forskningsprojektet er forankret. Artiklen er metodisk baseret på self-study-processer af forfatternes egne erfaringer som insideraktionsforskere i to projekter. Empiriske data består primært af forfatternes logbogsnoter, som er undersøgt gennem kollaborative analyseprocesser med afsæt i en teoretisk konceptualisering af insideraktionsforskningens første-, anden- og tredjepersons forskningspraksis (Coghlan & Shani, 2015; Reason & Torbert, 2001; Torbert & Taylor, 2007). I artiklen undersøges en række interventioner knyttet til insideraktionsforskningens første-, anden- og tredjepersons forskningspraksis, og der peges på en række mekanismer, der synes at tilskynde til opbygningen af organisatorisk forandringskapacitet. I litteraturen bliver insideraktionsforskning som selvstændig forskningstilgang ganske ofte beskrevet af outsiderforskere (forskere, som ikke selv har professionel erfaring fra den organisatoriske praksis, hvori forskningsprojektet er forankret) eller af insidere og outsidere i fællesskab (Reed & Procter, 1995). Denne artikel adskiller sig ved at være baseret på forfatternes egne empiriske erfaringer som insideraktionsforskere. Forfatterne opfordrer i forlængelse heraf andre insideraktionsforskere til at vurdere artiklens ”trustworthyness” i egne organisatoriske kontekster.

Hvordan skapes rom for «omvendt deltakelse» i bærekraftig lokal samfunnsutvikling – aksjonsforskningens roller og bevegelser

Det er økende oppmerksomhet på potensialer for borgeres engasjement i bærekraftig omstilling og lokaliseringen av FNs bærekraftsmål. Flere forsknings- og policyrapporter etterlyser bedre forståelse for hvordan bærekraft kan «oversettes» og implementeres i lokal planlegging og handling. Bærekraftig samfunnsomstilling krever bedre forståelser for hvordan offentlige/kommunale systemer kan samarbeide med borgerinitiativer – samtidig som de lokale initiativene bevarer selvstendighet og lokal forankring. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i en aksjonsforskningsprosess med borgerinitiativer i Oslo og ByKuben, Oslo kommunes senter for byøkologi. Vi utforsker hvordan det kan skapes rom for deltakelse mellom borgere og kommunale planleggere med utgangspunkt i borgernes initiativer, og diskuterer hvilke roller aksjonsforskning kan ta i slike prosesser. Inspirert av omstillingsteori og teorier om rom for deltakelse og kritisk utopisk aksjonsforskning, diskuteres hvordan ulike forsker roller kan åpne rom for «omvendt deltakelse» i bærekraftig lokal samfunnsutvikling. Vi definerer dette som aksjonsforskerens «dobbeltbevegelser» mellom borgere og det kommunale system.

“It’s fun but at the same time difficult”: Experiences of and perspectives on children’s participation in decision-making processes in Physical Education and Health

Swedish compulsory school education rests upon the foundation of democracy, and the Curriculum for the compulsory school, preschool class and school-age educare 2011 (Skolverket, 2018) stresses that children should have the opportunity to take initiatives. Research shows that children are not able to have any influence on activities in Physical Education and Health (PEH). Usually, they have to follow the teacher’s instructions and reproduce specific movement patterns. This article discusses a research project that challenged traditional ways of teaching PEH, in order to give 10-year-old children the opportunity to have an influence on PEH. The project involved 10 circus lessons in which the children were encouraged to explore movement and put their own ideas into practice. In terms of theory, the approach is based on Hart’s (1997) Ladder of Children’s Participation. Data were collected through participant observations, video observations, interviews, and a field diary. The results show that the children participated in varying degrees and experienced attempts to increase their influence in different ways: Some found it fun and free, while others found it difficult and boring. One important conclusion is that influence and participation need to be practised – both by children and by teachers. Circus activities, because of the playfulness and creativity involved, may be very suited to practising influence and participation..

Lærende kortlægning – læring mellem forskning og praksis

Artiklen argumenterer for, at jo mere praktikere er involveret i at udforske og definere problemstillinger i deres arbejdsliv, des bedre er mulighederne for, at der konstrueres relevante forståelser og handlekompetence. Vi har udviklet metoden den lærende kortlægning med afsæt i aktionsforskning og pragmatisk læringsteori. Metoden står i kontrast til traditionelle ekspertdrevne kortlægningstilgange, der definerer problemstillinger på en abstrakt og dekontekstualiseret måde. Læring skabes transaktionelt i mødet mellem forsker- og arbejdspraksisser, hvor deltagernes erfaringer og viden perspektiveres og forstyrres i mødet med arbejdsmiljømæssige forskningsbegreber (instrumenter). Ved at skabe forstyrrelser og kritisk udforske eksisterende erfaringer skabes nye erkendelser og betydningsindhold både for deltagerne og forskerne. Disse erkendelser vil ikke kunne begribes i samme kontekstuelle dybde gennem traditionel dataindsamling. I det metodiske design anvendes bl.a. udsagnskort, perspektivsamtaler og spejling. Gennem analytiske nedslag i en ud af 17 cases i et samarbejdsprojekt mellem RUC og regionale arbejdspladser viser vi eksemplarisk, hvordan erkendelser og rekonstruktioner af problemforståelser understøttes og skabes. Afslutningsvis diskuterer vi styrker og udfordringer ved den lærende kortlægning.

Forskerrollen mellem facilitator og faglig ekspert i aktionsforskning

Formålet med artiklen er at undersøge og diskutere relationen mellem forsker og felt med særligt fokus på, hvilken betydning forskernes domænespecifikke ekspertise og interesse kan have for samspillet med deltagere fra praksis og for forskningens resultat. I visse aktionsforskningstekster beskrives forskeren som en interesseløs facilitator af brugerinvolverende praksisser og af brugernes forandringsinteresse (Duus et al., 2012; Lewin, 1997). I andre aktionsforskningstekster beskrives forskningsprocessen som grundlæggende initieret af forskerens forskningsinteresse og faglige baggrund indenfor det specifikke felt, der forskes i (Dewey, 2005; Hildebrand, 2008). Når disse teoretiske og metodiske tilgange sammenholdes, fordrer det en nærmere diskussion af betydningen af forskerens domænespecifikke ekspertise og interesse. Med afsæt i et konkret aktionsforskningsprojekt, som artiklens forfattere har ledet og deltaget i, argumenteres i nærværende artikel for, at domænespecifik faglig ekspertise kan have afgørende positiv betydning for 1) den måde, forskerne kan indgå i konkrete samspil med praktikerne fra feltet på, og 2) den måde, resultaterne af de konkrete praksisser kan forstås, analyseres og vurderes på. Ligeledes argumenteres for, at potentielle ulemper kan imødekommes via metoder, der bl.a. involverer såkaldt appreciative inquiry og kollaborative analysestrategier. Artiklens teoretiske udgangspunkt og inspirationskilde er pragmatisme.

Collaboration, movement and change: An intra-active action research approach

This article elaborates an intra-active approach to action research, with examples from a recently started action research project carried out in collaboration with three preschools. The aim of the article is to contribute to the discussion about how practice-based research for change can take shape. Therefore, these questions are asked: Which concepts are central and what is produced in intra-active action research? Which potentialities for change are enabled via an intra-active approach to action research? New materialism theories, starting with Barad, are used to rethink action research, focusing on collaboration, movements, and change. An analysis workshop within the project, starting in circular and horizontal movements, inspired by Deleuze and Guattari through the work of Lenz Taguchi, is revisited. The intra-actions in the workshop produce both generative and undermining processes. Therefore, the intra-active action research approach implies that staying in the complexity of practices, rather than seeking to reduce the ‘messiness’, holds potentialities for change that unwind from the middle.

“It is not that I didn’t already know these places, but I never thought of them like this.” Methodological approaches to community research in early childhood education in Denmark

The aim of this article is to discuss how participatory methods might contribute to research concerning the development of inclusive, socially just and community-oriented pedagogical practices within the field of early childhood education, as well as contributing to shared knowledge production about relations between kindergartens1 and local communities. The article starts from a critique of dominant political and institutional approaches in Denmark to patterns of cooperation between kindergartens, parents, and local communities, which often in practice lead to top-down and compensatory approaches to cooperation, in which parents are expected to adapt to the agendas of the institutions. We argue that there is a need to develop alternatives to these approaches. This article explores how kindergartens might respond to the needs and views of parents and local communities, rather than the other way around. We explore this by asking what (local) communities for children and parents are and might be, and how kindergartens as significant shapers of children’s lives and experiences might create links between children’s lives inside and outside of the kindergarten. We discuss how communities, pedagogues and children might cooperate in pedagogical research processes and how such research processes affect (understandings of) children’s lives, communities, and kindergartens. Furthermore, we look at how these cooperations and insights might contribute to the development of more inclusive, community-oriented pedagogical practices. Our findings show that shared explorations of the many relations between kindergartens and communities have the potential to build more respectful and reciprocal dialogues and innovative pedagogical practices. Yet at the same time they show that this is an unfinished, imperfect endeavor that requires continuous attention to the complex and changing nature of communities, and to the closures and exclusions entailed by any community practice. Also, the findings point to an understanding of communities as performative phenomena that develop and grow through the very process of involvement and shared engagement. We argue that participatory, community-oriented pedagogical research methods should reflect these dynamics. The article describes and discusses research methods, showing how participatory research methods can deepen our understanding of the complex roles of early childhood education for children and communities, while also inspiring inclusive and community-oriented pedagogical practices.

Uncovering missing links in collegial learning conversations

This article is the result of an international collaboration between two academics who work closely with local schools as critical friends, each in their own PLC setting. This exploratory study aims to apply an analytical model in order to illustrate possibilities and clarify silences or missing links in collegial learning conversations. The analytical model is applied to analyse collegial learning conversations from two PLC settings, along with collegial conversations between the two researchers. The analysis was guided by three core considerations: What? Why? How? Two purposely selected transcripts of conversations with two separate PLCs, along with anecdotal notes from our conversations as research colleagues, provided the base for analysis. Findings generated by the application of the analytical model indicated that teachers’ PLC conversations were most explicit in relation to identifying what elements of practice to improve and how to improve teaching and learning, rather than articulating why change initiatives to develop professional knowledge were needed or on what basis they were chosen. In turn, this prompted the researchers to become more aware of ‘why’ considerations in their own work as researchers.

Samskabelse i grøn omstilling – nye roller og udfordringer for frontpersonalet

’Samskabelse’ er i de senere år blevet en strategisk tilgang for kommuner, som ønsker grøn omstilling i løsningen af opgaver i forbindelse med forsyning, affaldshåndtering osv. Samskabelse ses som et værktøj til at skabe adfærdsændringer hos borgerne samt en forstærket involvering af borgerne i det lokale demokrati. Samskabelsesstrategien kan imidlertid forekomme modsætningsfyldt: Borgerne skal frivilligt samarbejde med offentlige myndigheder om at udforme initiativer til ændret adfærd på områder, hvor borgerne almindeligvis oplever, at de har autonomi. Dette modsætningsfyldte forhold gør opgaven til en udfordring for frontpersonalet, som står med borgerkontakten. Artiklen præsenterer analyser af kommunikationen i et skandinavisk EU-finansieret projekt om ’samskabende grøn omstilling’ (SGO), hvor kommunalt frontpersonale i fire tilfælde (to i Danmark og to i Sverige) har arbejdet med samskabelse i deres lokalområde for at udvikle en fælles samskabelsesmetode til grøn omstilling. Vi har som klimakommunikationsforskere fulgt projektet og undervejs samarbejdet med frontpersonalet om metodeudviklingen. Vores analyse af deltagernes kommunikation viser, at kompetence til at lytte til borgerne samt tid til kollegial erfaringsudveksling er afgørende for frontpersonalets udvikling af kompetence til samskabelse. Derfor konkluderer vi, at såvel det politiske som det ledelsesmæssige niveau i kommunerne bør tilgodese disse elementer, når man vælger en samskabelsesstrategi i forbindelse med påvirkning af borgernes adfærd i forhold til den grønne omstilling.

Leder

Det syvende nummer af Forskning og Forandring rummer seks artikler, der alle er sendt ind udenfor call. Det, der binder artiklerne sammen, er et fælles fokus på at undersøge, hvordan vi kan forstå forskning som en samfundsmæssig forandringskraft, både når det kommer til single case kvalitative studier, når vi samarbejder direkte med praksis om en fælles vidensproduktion, og når vi i lidt højere grad ser på feltet i et mere overordnet, analytisk perspektiv. Rigtig god læselyst.