I Norge har vi siden slutten av 1990-tallet utført metodevurderinger om effekt av tiltak i helsetjenesten som støtte til beslutningstakere. Metodevurderingene ble frem til 2004 utført ved Senter for medisinsk metodevurdering, og deretter ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, som i dag er landets nasjonale metodevurderingsorganisasjon. Metodevurderinger kan i prinsippet brukes som beslutningsstøtte på alle nivåer i helsetjenesten, men i praksis benyttes metodevurderinger først og fremst som en del av et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag på overordnet politisk eller administrativt nivå. Hovedhensikten med metodevurderinger er å bidra til at gode og nyttige metoder kommer raskt ut til pasientene. Med metoder menes alle tiltak som er aktuelle i helsetjenesten, både legemidler, medisinsk utstyr, prosedyrerelatert diagnostikk og behandling, screening og organisatoriske tiltak. Metodevurderingene sammenfatter først og fremst kunnskapsgrunnlaget om klinisk effekt og sikkerhet, men ofte inngår også en helseøkonomisk evaluering. Her benyttes en strikt og etterprøvbar metodikk utarbeidet av anerkjente og veletablerte internasjonale metodevurderingsmiljøer. Avhengig av hva slags metode det er snakk om, vurderes også andre aspekter, som for eksempel etiske, sosiale, organisatoriske eller juridiske konsekvenser av å innføre metoden. For å sikre metodevurderingenes relevans i de kliniske miljøene, inviteres vanligvis kliniske spesialister til å delta i arbeidet. Metodevurderingsorganisasjoner samarbeider i økende grad med søsterorganisasjoner i andre land, ikke bare rundt forskning og utvikling av metodikken som benyttes i metodevurderinger, men også ved å dele resultater fra metodevurderinger, og dermed unngå dobbeltarbeid. En metodevurdering oppsummerer utelukkende forskningsresultatene om en metode, og inneholder ingen anbefaling om hvorvidt metoden bør innføres i helsetjenesten. Fure B, Lauvrak V, Arentz-Hansen H, Skår Å, Ormstad SS, Vang VS, Frønsdal KB. Health Technology Assessment: Knowledge-based decision support at the superior level in the health services. Nor J Epidemiol 2013; 23 (2): 165-169. ENGLISH SUMMARY In Norway, Health Technology Assessment (HTA) has existed since the late 1990s as support for decision makers in the health services. Until 2004, HTA was performed at the Norwegian Centre for Health Technology Assessment and later at the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services which is, today, the national HTA-organization in Norway. HTA may be used as decision support at all levels in the health services. However, in practice, HTA is mainly used as part of evidence-based decisions by politicians or health leaders. The main purpose of HTA is to contribute to rapid introduction of useful health technologies, for the benefit of the patients. HTA may be used for all types of health technologies, including pharmaceuticals, medical devices, diagnostic and therapeutic procedures, screening and organizational measures. In HTA-reports, the evidence regarding effect and safety of a technology is summarized, and, in most cases, also include a health economic evaluation. A strict and transparent methodology, developed by well-established international HTA-agencies, is used. Other aspects such as ethical, social, organizational or legal consequences of the technology may be evaluated, depending on the technology. In order to make HTA clinically relevant, clinical experts are usually invited to participate in the work. HTA-organizations, increasingly, collaborate with HTA-organizations in other countries, not only in order to develop the methodology of HTA, but also to share the results of HTA-reports, and, thus, avoid double work. An HTA-report summarizes the research results on a technology, and gives no advice regarding the decision that should be made about the introduction of the new technology.
National Database for Autism Research (NDAR): Big Data Opportunities for Health Services Research and Health Technology Assessment
