The role of complexity theory and network analysis for examining child welfare service delivery systems

2020 ◽  
Vol 41 (2) ◽  
pp. 160-183
Author(s):  
Marianna L. Colvin ◽  
Shari E. Miller
1974 ◽  
Vol 10 (3) ◽  
pp. 337-344 ◽  
Author(s):  
John Burgess ◽  
Ronald H. Nelson ◽  
Robert Wallhaus

2017 ◽  
Vol 28 (3) ◽  
pp. 61-82
Author(s):  
Hilde Anette Aamodt

Artikkelens tema er hvordan barnevernet, gjennom sine kommunikative beslutninger, skaper praksis. Mer konkret har jeg undersøkt hvordan saksbehandlerne i barnevernetsundersøkelser kommer frem til beslutninger gjennom å forholde seg til ulike forventninger. Gjennom analysen synliggjøres det hvordan barnevernetsundersøkelser langt på veiblir styrt av forventninger den enkelte saksbehandler og forelder ønsker å innfri. Disse handler for eksempel om å ha minst en samtale med barnet, samt å følge en undersøkerplan. Dermed blir det å ikke følge undersøkerplanen eller det å ikke snakke med barnet sett som usikre handlingsvalg mot målet om å sikre ”den gode undersøkelse”. Barnevernets beslutninger vil dermed inngå i et i et rasjonaliseringsprogram hvor hensikten eller målet er å unngå risiko. På den måten synes barnevernetsundersøkelser å være styrt av en risikopolitikk som tjenerhensikten å være på den sikre siden og hvor fremtidens nødvendige uvisshetblirbarnevernets problem. Risikopolitikken bringer barnevernetinn i enpraksis det ikke selv har definert og setter dermed barnevernetinn i en tilstandav fare. Politikken påleggerbarnevernet å omsette alle svake punkter tilforebyggelsesprogrammer med den hensikten å sikre ”den gode praksis”. Detbetyr en praksis hvor standardisering og maler blir de mest opplagte svarene.På den måtenblir det barnevernet som organisasjon som bærer ansvaret foreventuelle feilvurderinger – ikke den politikken som ligger til grunn for handlingene.Ansvaret dyttes dermed over på barnevernets ansatte. Søgeord: Niklas Luhmann, risikopolitikk, barnevern, beslutninger, sosialtarbeid ENGELSK ABSTRACT: Hilde AnetteAamodt: Making decisions due to “risk” The purpose of this article is to analyze how child welfare services create practice through communicative decisions. It analyzes how caseworkers in child welfare investigations arrive at their decisions by dealing with different expectations. The analysis showed that child welfare investigations are controlled to a great extent by a predetermined template that defines what will happen during these investigations. The caseworkers have clear expectations as they attempt to follow fulfill the plan. These include having at least one conversation with the child, as well as following the examination template. Therefore not doing one or either of these is considered an unsafe action as regards “doing a good examination.” Decisions about the child’s welfare will therefore be part of a rational program, where the purpose or goal is to avoid risk. In that way, child welfare investigations appear to be governed by a risk policy that serves the purpose of being on the safe side, and where any uncertainties in the future become the problem of the welfare agency. This risk policy means that the child welfare service practice is not clearly defined, hence endangering child welfare. The policy requires the child welfare service to transform all weak points in the prevention programs to ensure “good practice”. This means that standardization and templates are the most obvious answers to good practice. In this way, the child welfare service is an organization which bears responsibility itself for any errors of judgment – not the policies themselves. Responsibility is hence transferred to the child welfare service employees. Keywords: NiklasLuhmann, risk politics, social work, child welfare, decisions


Sign in / Sign up

Export Citation Format

Share Document