“… the thought that I could flip and die today made me feel anxious”: A study of the experienced emotions of novice white-water kayakers

Learning to white-water kayak often takes place in a stressful environment. This challenges participants’ experiences of the activity, causes emotional responses, and can affect their learning. The purpose of this study is to explore participants’ experienced emotions during an educational white-water kayaking programme. Fifty-eight outdoor students from New Zealand participated. The participants responded to a bespoke questionnaire exploring fleeting somatic arousal and emotion on five different occasions during a kayaking day. Participants’ emotions changed during the activity. Excitement was significantly higher than anxiety across the day. Anxiety was highest before starting the activity. No significant difference was found between the male and female participants’ emotions. A thematic analysis resulted in five themes describing the participants’ emotional experiences. Findings are discussed and related to theory and previous research. These findings present new insights regarding in-the-moment emotional perspectives during a white-water kayaking course for novices.

How does a primary school organize outdoor swimming and water safety lessons?

The main purpose of this study was to explore how a primary school organized a week with outdoor education, and especially what characterized the outdoor swimming and water safety (SWS)-lessons. The SWS-lessons were part of the physical education (PE) program. Two teachers and one headmaster from a primary school participated in the study. Four days of video observation of SWS-lessons were used in photo-elicitation interviews with teachers and the headmaster. The findings revealed that the headmaster highly prioritized the outdoor education practice in this school and that the teachers’ colleagues showed great eagerness to cooperate and prioritize these lessons. The week’s organization was characterized by collaborating management, and the outdoor SWS-lessons were characterized by experiential learning, challenge by choice, and risk awareness. The outdoor education practice corresponded well with the Norwegian curriculum goals about learning to be safe in, on, and around water.

«… for eg skal ha eit godt lag»: Friluftslivslærarar si organisering av klassen på tur

Denne artikkelen viser resultat frå ein kvalitativ studie om kva friluftslivslærarar er opptekne av og seier dei gjer, når dei organiserer klassen på friluftslivstur. Studien er gjort i norske vidaregåande skolar og folkehøgskolar, i klassar som har friluftsliv som sitt hovudfag. Data er innhenta gjennom semistrukturerte intervju med 18 friluftslivslærarar. Dataanalysen er gjort innanfor vitskaps- og kunnskapsteoretiske rammer som Alvesson & Sköldberg (2017) og Kvale og Brinkmann (2015) skildrar for hermeneutisk analyse av intervjudata. Resultata viser at lærarane er opptekne av og brukar symbol, ritual og system for teltlag, turleiarskap, forflytting, tid, klokke og mobil. Dei gjer avklaringar med elevane og er opptekne av dialog og god samtale med alle elevane i klassane. Den gode samtalen er gjennomgåande i praksisen. Analysen viser også at lærarar bruker konfliktperiodar til å betre klassemiljøet. Analysen får fram organisatoriske nøklar for at fellesskapet skal fungere i klassen og for at elevane skal nå faglege og sosiale mål i friluftsliv. Analysen viser at organisering er eit teknisk-pedagogisk, men samtidig verdilada omgrep, noko som blir drøfta i studien.

Learning leadership in outdoor education: Effects of feedback

There is paucity of knowledge regarding learning outcomes from outdoor leadership training courses. The aim of this pilot study was to examine progress in perceived leadership skills after a six-month outdoor education course, and to examine the effect of systematic feedback from fellow students. Seventeen students were randomized into intervention and control groups and participated in six outdoor excursions during which they took leader roles. The intervention consisted of systematic use of feedback from fellow students. To assess the progress in students’ perceived outdoor leadership skills, the students answered a questionnaire covering four categories of leadership both before and after the course. Significant progress in perceived outdoor leadership was found for all students after the six-month course. Systematic feedback from fellow students did not seem to enhance students’ perceived outdoor leadership skills. The reasons could be that the feedback was not given in the actual situations or that the student feedback was not valued. Feedback from teachers and from nature (self-experience) were found to be important for strengthening perceived leadership skills.

Barndommens landskap. En studie av unge voksnes minner i møte med barndommens nærnatur

I denne studien undersøker vi hvilke minner som kommer til syne når unge voksne møter barndommens nærnatur igjen, og hvordan kan vi forstå disse minnene. Arbeidet tar utgangspunkt i en kulturell fenomenologisk forståelse. Åtte unge voksne har gått tilbake til sine barndomssteder i skolens nærnatur sammen med en av forskerne. De har gått, klatret og snakket om friluftsliv, lek og lekesteder ute i barndommen. Metoden åpner for å studere komplekse, kroppsliggjorte og stedsspesifikke minner og erfaringer knyttet til konkrete steder, aktiviteter og sosiale relasjoner. Teoretisk bygger studien på fenomenologen Merleau-Pontys beskrivelser av hvordan mennesker bebor verden, Rosas teori om resonans og Caseys tekster om minner og steder. Resultatene viser at de unge voksnes kroppslige utforskning gjennom lek og friluftsliv i barndommen har vært avgjørende for dannelsen av det vi betegner som barndommens landskap. Deres minner fra stedene har hatt betydning for hvem de er i dag, og har lagt et grunnlag for hvordan de forholder seg til natur og medmennesker. Stedsidentitet, formet gjennom friluftsliv og lek i barndommens landskap, kan gi tilhørighet, forankring og resonans i en omskiftelig verden. Dette arbeidet viser at skolens nærnatur kan være viktig for barn og unges dannelse i vid forstand.

Dedikerte lærere med bål på timeplanen i videregående skole

Bålet har en sentral plass i norsk friluftsliv, og bålet inngår ofte når friluftsliv står på timeplanen i norske skoler. Hvordan det arbeides med bål, hvorfor og hva bålet faglig skal bidra med, er det mindre kunnskap om. Denne artikkelen er inspirert av at alle lærerne som deltok i et aksjonsforskningsprosjekt valgte bålet som sentralt innhold i friluftslivsundervisningen uten at det er omtalt i læreplan eller var initiert av forskerne. Målet i artikkelen er å belyse bruk av bål i friluftslivsundervisning som del av kroppsøving i videregående skole og læreres og elevers erfaringer med dette. Selve aksjonsforskningsprosjektet ble gjennomført i dynamisk samarbeid mellom forskere og lærere som selv stod ansvarlige for undervisning og gjennomføring. Analysene i studien struktureres med utgangspunkt i den didaktiske trekant og bruker empiri fra kvalitative intervju med lærere og spørreundersøkelse blant elevene. I analysen framtrer bålet som stemningsskapende og et egenartet bidrag til læring i og gjennom friluftsliv i videregående skole. Bål som innhold synes å engasjere elever individuelt, som fellesskap og beskrives av ulike elever i spennet fra gøy til kjedelig, samtidig som det virker å skape mestringsopplevelser. Sentrale momenter i beskrivelser og lærernes refleksjoner drøftes som empiriske bidrag til bålets didaktikk.

Knowing-with-snow in an outdoor kindergarten

This article highlights how reciprocal relationships between children and the environment can contribute to exploring understanding of children’s learning in the outdoor environment. We draw on data from a kindergarten in the northern part of Norway, where we have carried out fieldwork three hours a week from October to mid-May. During this period, the outdoor area was covered with snow of varying qualities. Snow and weather conditions are included as elements in a relational understanding, in which the environment is understood as open and dynamic – an interaction between past and present, between geography, materiality, people and the ‘more-than-human’. The learner and the environment are understood as an indivisible process, where different elements exercise a reciprocal influence on each other. Using Ingold’s concept of correspondence, we explore how children learn by being within and with the world. The article is a contribution to creating a nuanced understanding of children’s learning and the educator’s role within an outdoor environment in kindergarten practice.

Kroppen i lærebøker i videregående skole – et innblikk i kroppsøvingsfagets ideologiske kamp

Artikkelen omhandler hvilke kroppsdiskurser som framtrer i lærebøker som brukes i kroppsøvingsfaget i videregående skole, og hvordan disse kroppsdiskursene inngår i ideologiske kamper om innflytelse og dominans når det gjelder kroppsforståelsen i kroppsøvingsfagets sosiale praksis. Vi bruker Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse til å undersøke hvordan kroppen framstilles i tekst, bilder og figurer i lærebøkene, og hvordan kroppsdiskursene som inkluderes, og de som ekskluderes, inngår i en ideologisk kamp om hvordan kroppen skal omtales og skrives fram i kroppsøvingsfaget. Analysen av lærebøkene avdekket tre framtredende kroppsdiskurser. De er den idrettsaktive kroppen, den biologiske kroppen og den atletiske kroppen, som sammen utgjør rammen for en idealkropp. Andre kropper, som kroppen med ulikhet i funksjoner, den overvektige kroppen, kvinne kroppen og den etniske kroppen, teller kun med dersom de kan plasseres i den idrettsaktive eller atletiske kroppsdiskursen.

En veiledende dialogisk tilnærming til begrepet dybdelæring i sangundervisningen

Artikkelen er et bidrag til sangfaglige og sangpedagogiske perspektiver på dybdelæring. Forsknings- og utviklingsprosjektet (FoU) ble gjennomført som en del av sangstudentenes praksisopplæring sammen med sangelever ved kommunale kulturskoler, og med oppmerksomhet mot begrepet dybdelæring. Det empiriske materialet er produsert gjennom deltakende observasjon, fokusgruppeintervjuer og sangstudentenes refleksjonsnotater. Artikkelens analytiske fokus er hvordan sangstudenter fra høyere kunstfaglig utdanning forstår, forhandler om innholdet, og operasjonaliserer dybdelæring. Her vises det hvordan dybdelæring operasjonaliseres gjennom flerfaglighet i interaksjoner mellom deltakere, temaer og kunnskapsområder i læringsprosessen med inspirasjon fra veiledende dialogisk tilnærming.