scholarly journals Pasienten som medvirker og kunnskapshåndterer

2013 ◽  
Vol 23 (2) ◽  
Author(s):  
Astrid Austvoll-Dahlgren ◽  
Marit Johansen

<p>En forutsetning for en kunnskapsbasert helsetjeneste er at pasienter tas med i beslutninger om egen og andres helse. Dette forutsetter tilgang på pålitelig kunnskap og kompetanse i å ta den i bruk. Den sentrale arenaen for pasientmedvirkning er møtet mellom pasient og helsearbeider, men andre viktige områder for medvirkning omfatter beslutninger på system- og politisk nivå. Tiltak for å fremme pasienters tilgang til pålitelig helseinformasjon kan deles i tre kategorier. Den første dreier seg om at forskere, helsepersonell og andre fagfolk kvalitetssikrer, oppsummerer og formidler den beste tilgjengelige kunnskapen. Den andre relaterer hovedsakelig til nettbasert informasjon, der informasjonen blir filtrert enten manuelt av eksperter eller ved bruk av automatiske søkemotorer. Tiltak i den tredje kategorien er opplæring av pasienter, for eksempel i form av kurs, eller i bruk av sjekklister og andre ressurser, for å styrke deres kompetanse i kritisk vurdering av forskning.</p><p>Austvoll-Dahlgren A, Johansen M. <strong>The patient as participant and knowledge manager</strong>. <em>Nor J Epidemiol</em> 2013; <em>23</em> (2): 225-230.</p><p><strong>ENGLISH SUMMARY</strong></p><p>A prerequisite for an evidence based health care is that patients take part in decisions about their own and others' health care. This requires access to reliable information and competence in applying it. The central arena for patient participation is the meeting between patient and health professional, but other important areas of involvement include decisions at the system and policy levels. Measures to promote patient access to reliable health information can be divided into three categories. The first entails that researchers, health personnel and other professionals quality assess, summarise and communicate the best available evidence. The second relates mainly to online information and how information is filtered either manually by experts or by automated search engines. The third types of measures are those where patients are trained, for example in the form of courses, or by the use of checklists and other resources, to enhance their skills in critical appraisal of research.</p>

2018 ◽  
Vol 34 (05) ◽  
pp. 225-231
Author(s):  
Andrea Schaller ◽  
Anne-Kathrin Exner ◽  
Burkhard Wild ◽  
Odile Sauzet

ZusammenfassungDie Prinzipien der evidenzbasierten Medizin werden inzwischen auf nahezu alle Gesundheitsberufe angewandt. Damit stehen Wissenschaftler und Praktiker in der Sport- und Bewegungstherapie nicht nur vor der Herausforderung zielgruppen- und Setting-spezifische Interventionen zu entwickeln, sondern diese auch adäquat zu evaluieren. Trotz zahlreicher Studien ist die externe Evidenz für die Wirksamkeit von Bewegungsförderung allerdings gering. Dies ist neben der oft geringen methodischen Qualität der einzelnen Studien auch auf die großen Herausforderungen bezüglich der klinischen Relevanz von Studienergebnissen zurückzuführen.Der vorliegende Beitrag stellt zunächst das Konzept der evidenzbasierten Gesundheitsversorgung (Evidence-Based Health Care) (EbHC) vor. Davon ausgehend werden wichtige Arbeitsschritte bei der Planung einer Interventionsstudie vorgestellt, wobei insbesondere der Aspekt der Relevanz fokussiert wird.


2021 ◽  
Vol 40 (6) ◽  
pp. 402-405
Author(s):  
Susan Givens Bell

Critical appraisal of the evidence is the third step in the evidence-based practice process. This column, the first in a multipart series to describe the critical appraisal process, defines and provides examples of the levels of evidence and tools to begin the appraisal process using a rapid critical appraisal technique.


Sign in / Sign up

Export Citation Format

Share Document