Mye forskning om skoleavbrudd i videregående opplæring ser på risikofaktorer, som sosio-økonomisk bakgrunn, grunnskolepoeng og kjønn, og kan derfor sies å fokusere på individuelle og strukturelle faktorer. Artikkelen argumenterer for heller å se på skoleavbrudd som et samspill eller møte mellom individet og systemet, det individuelle og strukturelle. Forskningen baseres på data fra en longitudinell kvalitativ studie i sitt fjerde år. Informantene er ungdom i NAV-systemet som har sluttet på videregående skole, men som fortsatt har skolerett. Gjennom den indirekte metoden, en intervjumetode basert på etnografiske intervjuer, søkes det å legge til rette for at ungdommene kan fortelle sine historier med egne ord og på sin måte. Disse fortellingene belyser avbruddsprosessene, og beskriver opplevelser forut for avbruddet. Funnene viser at selv om ungdommene sier dette skjer på grunn av enkelthendelser, belyser fortellingene deres at dette er komplekse prosesser som ligger til grunn, gjerne år tilbake. Artikkelen konkluderer med at sosialt medierte prosesser også utenfor skole, må vektlegges for å kunne forstå skoleavbrudd.Nøkkelord: frafall, kvalitativ longitudinell studie, livshistorier, etnografisk intervju, ungdom, videregående skoleAbstractResearch on dropout from upper secondary school usually focuses on risk factors such as socioeconomic background, previous academic results and gender—that is, on individual and structural factors. The present article argues for a shift of focus, looking at dropping out as an interaction between the person and the system—between the individual and the structural. This research draws on interview data from a longitudinal qualitative study (now in its fourth year) of young people both in and out of school. The informants were young dropouts currently in the welfare system. Using the indirect method (developed from ethnographic interviews), the interviewer sought to establish an environment in which these young people could use their own words when sharing their stories. Those stories provide an insight into the processes and experiences prior to the event of dropping out. The findings show that although young people describe dropping out as a singular event, their stories indicate complex preceding processes, often from some years before. The article concludes that socially mediated interactions between the individual and the structural, both inside school and out of school, must be considered when seeking to understand why young people drop out.Keywords: dropout, qualitative longitudinal study, life stories, ethnographic interview, youth, upper secondary school
Young peoples’ own stories about dropping out in Norway: An indirect qualitative approach
