Gehørtrening og læring

I artikkelen presenteres en undersøkelse blant en mindre gruppe lærerstudenter av utbyttet av en utbredt gehørmetode innenfor musikkundervisning. Studenter i lærerutdanningen har i en årrekke fått undervisning i trinnsang for å lettere kunne lese noter og forstå melodiske mønstre. Denne undersøkelsen avdekker hvor effektiv gehørmetoden som brukes er, og hvor mye øving som skal til for å få fremgang. To studentgrupper var med i undersøkelsen. Én gruppe fikk undervisning i gehørmetoden, den andre ikke. Funn fra tidligere studier tyder på at denne metoden er effektiv i korsammenheng. Resultatene, målt gjennom pre- og posttest i notelesing og diktat, viser at lærerstudenter som øver til sammen cirka 1000 minutter i en periode over 7 måneder opplever å lese noter bedre og oppfatte tonetrinn lettere. Nøkkelord: trinnsang, notelesing, melodiforståelse, lærerstudenter Ear training and learning outcome AbstractThis article presents a study among a smaller group of teacher students on the outcome of a widespread ear training method used in music education. For many years, students in teacher education have learned numerical sight-singing in order to facilitate score reading and understanding of melodic patterns. This study is about measuring how effective this method is, and how much practice is required in order to attain progress. Two relatively similar student groups were included in the survey. One group had ear training, the other did not. Findings from earlier studies indicate that this method is effective in choirs. The results from this study, measured in a pre- and a post-test in score reading and melodic dictation, show that teacher students who practice around 1000 minutes over a 7-month period, are more fluent and accurate in score reading and the ability to recognize melodic patterns. Keywords: numerical sight-singing, score reading, melody recognition, teacher students

Praksisfortelling, refleksjon og transformativ læring

Denne artikkelen retter oppmerksomheten mot hvordan refleksjon og transformasjon kan fremmes gjennom praksisfortellingen som en studentaktiv læringsform i pedagogikkundervisningen i lærerutdanningen. I arbeidet med praksisfortellingen bryter vi med en tradisjonell deduktiv tilnærming til undervisningen. I en profesjonsutdanning kreves det at man kan koble og utvikle et samspill mellom ulike kunnskapsformer, som en veksling mellom det partikulære og det generelle. I dette arbeidet er overskridende refleksjon over egne forståelser og erfaringer vesentlig. Artikkelen tar utgangspunkt i deltakende observasjon på første trinn i Grunnskolelærerutdanningen. Studien viser at det er flere forhold som kan påvirke kvaliteten til refleksjonen og den pedagogiske tenkningen. Dette kan dreie seg om kvaliteten til selve fortellingen, studentenes oppfatning av hva den pedagogiske teoriens funksjon er, og hvorvidt det utvikles et rom for utfordring og støtte. Refleksjonsprosesser kommer ikke automatisk, og må derfor settes i gang gjennom systematisk undervisning der det inviteres til utvidelse av egne erfaringer i møtet med generalisert kunnskap. Nøkkelord: praksisfortelling, studentaktivitet, forholdet mellom teori og praksis, refleksjon, transformativ læring Experiential narrative, reflection and transformative learning AbstractThis article draws attention to how reflection and transformation can be promoted through experiential narratives as a student-active learning activity when teaching pedagogics in the teacher education. In our work on the experiential narrative, we have a different approach than the traditional deductive teaching method. In a professional education, it is required to be able to connect and develop an interaction between different forms of knowledge, such as an exchange between the particular and the general, where transcendent reflection on the students’ own understandings and experiences is significant. This article is based on participatory observation at the first level in teacher education, and finds that several factors affect the quality of the reflection and the pedagogical thinking. This includes the quality of the experiential narrative itself, the students' perception of the role of the pedagogical theory, and to what extent there is a room for challenge and support. One cannot expect that reflection processes come automatically or without support, but these processes can be initiated through systematic teaching that opens for expanding own experiences in the meeting with generalized knowledge.Keywords: experiential narrative, student activity, relationship between theory and practice, reflection, transformative learning

Interessebasert kroppsøving

Forskning indikerer at kroppsøvingsfaget slik det presenteres i dag, ikke oppleves meningsfullt for alle elever, og med den rådende sportsdiskurs kan faget for noen virke mot sin hensikt (Säfvenbom, Haugen & Bulie, 2015). Vi vet lite om hvordan ulike organiseringsformer av kroppsøvingsfaget kan gjøre faget mer meningsfullt for flere elever. I denne studien undersøker vi gjennom kvalitative forskningsintervjuer med fem elever og et fokusgruppeintervju med fire lærere hvordan elever uttrykker seg om kroppsøving og egen motivasjon når de får mulighet til å gjennomføre en ny organiseringsform for kroppsøvingsfaget, «interessebasert kroppsøving» (IBKRØV). Organiseringsformen lar elevene få velge mellom to varianter av kroppsøving: «idrettsglede» og «bevegelsesglede». Begge variantene arbeider mot de samme kompetansemålene, men tilnærmingsmåten er ulik. Bevegelsesglede har en lekende tilnærming til aktivitet, mens idrettsglede fokuserer mer på idrettslig utvikling. Hovedideen med IBKRØV er at elevene skal få velge et kroppsøvingsfag med utgangspunkt i egne bevegelseserfaringer, verdier og interesser. Det ser ut som om IBKRØV klarer å legge til rette for trygge læringsmiljøer og et meningsfullt innhold i en selvbestemt kroppsøvingskontekst. Mer forskning trengs for å få mer nyansert kunnskap om IBKRØVs påvirkning på elevenes motivasjon, læring og utvikling gjennom ungdomsårene. Nøkkelord: idrettsglede, bevegelsesglede, motivasjon, interessebasert kropps-øving, autonomi, sosial tilhørighet, kompetanse Interest-based physical education AbstractResearch suggests that some students do not perceive the current physical education system as meaningful, and to them, the prevailing sports discourse in physical education could be counterproductive (Säfvenbom, Haugen & Bulie, 2015). There is little knowledge on how different forms of organisation can make physical education more meaningful for students. This study uses qualitative interviews with five pupils and a focus group of four teachers to examine how students experience physical education, and their motivation for physical edu¬cation, when they participate in a new organisational model known as “interest-based physical education” (IBPE). In IBPE, students may choose between either “joy of sport” or “joy of movement”. Students work towards the same competence goals in both models, but their approach will be different. Joy of movement has a playful approach to activity while joy of sport focuses more on sports development. The main idea of IBPE is that students may choose a model of physical education that accords with their own experiences, values and interests. In the current study, IBPE appears to facilitate autonomous motivation and create a learning environment where students experience a meaningful content in a safe and supportive context. Although the present results are encouraging, there is still a need for more research on the potential of IBPE to influence pupils’ motivation for and development in physical education. Keywords: joy of sports, joy of movement, motivation, interest-based physical education, autonomy, relatedness, competence

Informal language in English L2 writing: What are pupils taught from textbooks?

Studies show that intermediate and advanced learners of English overuse informal features in their academic writing, and researchers recommend that instructional material is developed to raise learners’ awareness of this overuse. In Norway, little research has been done on younger learners’ writing, and no previous study exists of how instructional material such as textbooks deal with informality. The present article investigates how all English textbooks published for lower secondary school under the current curriculum deal with informality in writing. The findings show that eight out of nine textbooks include instruction on informality. The most frequently mentioned informal features are informal opening/closing phrases and forms of address in letters, contractions, abbreviations, slang, exclamations, and expressions of modality, evaluation and subjective stance, all of which are known from previous research and/or style manuals. The textbook instructions focus on when to use these features and, more importantly, when to avoid them. Rather unexpectedly, there is little focus on the first person pronoun as an informal feature, which is notable, considering its importance in the literature. First person pronoun usage is, however, a controversial topic, and it is possible that most textbook authors have decided to leave it for later stages. It is also possible that the textbook authors do not consider it an informal feature.The survey provides a backdrop for future research on pupils’ writing by focussing on one aspect of the school context in which this writing is produced, namely the textbooks. Keywords: informal language; English L2 writing, textbook analysis Uformelt språk i engelsk skriving: Hva sier lærebøkene? SammendragForskning viser at elever på videregående skole og universitetsstudenter bruker for mange uformelle språktrekk i sin akademiske skriving, og forskere anbefaler at det utvikles læremateriell for å heve innlæreres bevissthet om dette temaet. Det er gjort lite forskning i Norge på yngre elevers skriving i engelsk, og det finnes ingen studier av hvordan læremateriell i engelsk, slik som lærebøker, behandler temaet uformelt språk. Denne artikkelen undersøker hvordan samtlige engelske lærebøker publisert for ungdomsskolen etter Kunnskapsløftet (LK06) behandler temaet uformelle språktrekk i skriving.Analysen viser at åtte av ni læreverk inkluderer noe instruksjon om uformelt språk. De uformelle trekkene som nevnes oftest er uformelle åpnings- og avslutningshilsner og uformelle tiltaleformer i brev, sammentrukne former, forkortelser, slang, utrop, og uttrykk for modalitet, evaluering og subjektive holdninger, alle vel kjente fra tidligere forskning og/eller fra språkbruksbøker. Lærebøkenes instruksjoner fokuserer på når det er passende og upassende å bruke disse trekkene i skriftlige tekster.Noe uventet er det lite fokus på førstepersonspronomenet I som et uformelt trekk, hvilket er påfallende med tanke på hvor sentralt temaet er i forskningslitteraturen. En forklaring kan være at temaet er kontroversielt, og det er mulig de fleste lærebokforfatterne mener det er for tidlig å behandle det på ungdomsskolen. Det er også mulig at lærebokforfatterne ikke anser førstepersonspronomenet for å være et uformelt trekk.Studien bidrar med kunnskap som er relevant for framtidig forskning på elevers skriving ved at den fokuserer på ett aspekt ved skolekonteksten som denne skrivingen foregår i, nemlig lærebøkene. Nøkkelord: uformelt språk, skriving i engelsk som andrespråk/fremmedspråk, lærebokanalyse

Pre-service teachers’ experiences with a digital examination design: The inter-relation between continuity and change in an institutional context

This article reports a study of a full-scale digital examination in a five-year master program of teacher education in Norway. The innovative design involves observing a video case based on an authentic classroom situation and analysing the case in light of educational theory and subject content knowledge. All parts of this format are to be solved on a computer with Internet access. The study is centred on the pre-service teachers’ experiences of this open-ended and unfamiliar testing format. More specifically, the intention has been to analyse (a) what kinds of preparations they engaged in; (b) how they solved tasks during the examination; (c) their reflections on this mode of examination. Interviews with 11 informants have been conducted, and the content is summarized in three selected cases, and finally across the interview sample. The results indicate that innovations like this are interpreted and approached against the background of pre-service teachers’ expectations, and the open format engaged the pre-service teachers to draw upon a wide range of resources both when preparing and solving the tasks. It is, however, timely to question whether the introduction of the examination format, based on faculty interest and intentions, will have the intended impact on evaluation procedures in an established learning culture. Keywords: digital examinations, Higher education, teacher education, video, Lærerstudenters erfaringer med et digitalisert eksaminasjons-design: Den gjensidige relasjonen mellom kontinuitet og forandring i en institusjonell kontekst SammendragI denne artikkelen rapporteres en studie av en fullskala digital eksamen som har blitt benyttet i et femårig masterprogram i norsk lærerutdanning. Det innovative designet er en firetimers nettbasert og digital eksamen basert på observasjon av en video case fra en autentisk klasseromssituasjon, og en analyse på bakgrunn av pedagogisk og fagdidaktisk teori. Hele eksamenen besvares via en datamaskin med nettilgang. Studien er rettet mot studentenes erfaringer med denne åpne og ukjente eksamensformen. Mer spesifikt er intensjonen å analysere a) hva slags forberedelser de gjorde, b) hvordan de løste eksamensoppgavene under selve eksamen, og c) refleksjonene de hadde etter en slik eksamensform. Intervjuer med elleve informanter ble gjennomført, og innholdet oppsummert i tre case-studier samt en tematisk studie på tvers av utvalget. Resultatene tyder på at slike innovasjoner blir tolket og bearbeidet på bakgrunn av studentenes forventninger, og at de benyttet en rekke ulike ressurser for forberedelsene til og gjennomføringen av eksamen. Det er imidlertid betimelig å stille spørsmål om innføringen av et slikt eksamensformat, basert på fakultetets interesser og intensjoner, vil ha den ønskede påvirkningen på vurderingsprosedyrer i en etablert læringskultur Nøkkelord: eksamen, høyere utdanning, lærerutdanning, video, digital eksamen

Bærekraftdidaktikk som forskningsfelt

Environmental and sustainability education is briefly delineated as a research field internationally and within a Norwegian context, followed by a presentation of the particular contributions to this special issue.

“The Sustainable Backpack”: Exploring possibilities in education for sustainable development through a nationwide professional development program

Education for sustainable development (ESD) provides crucial opportunities for young people to be involved authentically in addressing socio-ecological challenges in their local and global communities. While many studies on education for sustainable development have documented efforts within higher education, few examples exist of large-scale programmes that engage primary and secondary students. Norway’s Sustainable Backpack programme is a notable exception. In this paper, we present insights from this nationwide professional development effort to support teachers to implement ESD. We describe design principles that guide the programme and present evidence of success through teacher interpretations of their experiences and those of their students. Data sources include teacher survey data and insights into the programme by the authors as participant observers. Our goal is to provide initial insights into important aspects of professional development at a large scale for ESD and recommendations for future work. Keywords: professional development, education for sustainable development, interdisciplinarity Den naturlige skolesekken:Utdanning for bærekraftig utvikling og profesjonell kompetanseutvikling i et nasjonalt nettverk SammendragUtdanning for bærekraftig utvikling (UBU) gir barn og unge muligheter til å få innsikt i, delta og påvirke komplekse bærekraftutfordringer lokalt, nasjonalt og globalt. Det er mange studier om utdanning for bærekraftig utvikling som dokumenterer innsats innen høyere utdanning, men få eksempler på storskala programmer som involverer grunnskole og videregående skole. Den naturlige skolesekken i Norge er et unntak i så måte. I denne artikkelen deler vi innsikt fra det nasjonale, faglige utviklingsarbeidet som støtter skoler, lærere og elever i å nærme seg UBU på en tverrfaglig måte. Vi beskriver designprinsippene som ligger til grunn for programmet, presenterer forutsetningene lærerne mener er viktige for å lykkes, deres egne erfaringer og den utviklingen de ser hos elevene sine. Datakildene inkluderer spørreundersøkelse blant lærerne og innsikt i programmet fra forfatterne som deltakende observatører. Vårt mål er å gi en innsikt i viktige aspekter og erfaringer fra profesjonsutvikling på nasjonalt nivå for UBU, samt å komme med anbefalinger for fremtidig arbeid på feltet. Nøkkelord: profesjonell kompetanseutvikling, utdanning for bærekraftig utvikling, tverrfaglighet

Students and education for sustainable development – what matters? A case study on students’ sustainability consciousness derived from participating in an ESD project

This article presents a qualitative case study exploring how students’ partici-pation in a project about sustainable development (SD) influences their sustainability consciousness. Sustainability consciousness is a concept that integrates the environmental, economic and social dimensions of SD with knowledge, skills and attitudes. This study follows up the results from a recent quantitative large-scale study conducted in Sweden, investigating the impact of education for sustainable education (ESD) on students’ sustainability consciousness. Results from our study show that the students’ sustainability consciousness is dominated by a mono-dimensional approach from the environmental perspective. However, their motivation to act (Attitudes) was highest within the economic dimension. The skills they expressed they had attained, were mainly practical and mostly within the environmental dimension and to some extent the social dimension. Analysis of the project showed both a lack of collaboration between the teachers and a lack of explicit teaching, which could explain why the holistic approach to SD was under-communicated to the students. The students’ sustainability consciousness seemed improved after a re-design of the ESD project, where the main changes were more explicit teaching and learning goals, and adding Norwegian as a subject. The results are discussed in relation to what should be emphasized in ESD projects in order to empower pupils and students for action competence for SD.Keywords: education for sustainable development, students’ sustainability consciousnessElever og utdanning for bærekraftig utvikling – hva er viktig? En case-studie om elevers bærekraftbevissthet etter deltakelse i et prosjekt om bærekraftig utviklingSammendragDenne artikkelen presenterer en kvalitativ case-studie som utforsker hvordan elevers deltakelse i et prosjekt om bærekraftig utvikling påvirker deres bærekraftbevissthet. Bærekraftbevissthet er et konsept som integrerer den miljømessige, økonomiske og sosiale dimensjonen av bærekraftig utvikling med kunnskap, ferdigheter og holdninger. Denne studien følger opp resultatene fra en nylig kvantitativ storskalaundersøkelse gjennomført i Sverige, der effekten av utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) på elevers bærekraftbevissthet er undersøkt. Resultatene fra denne studien viser at elevenes bærekraftbevissthet domineres av en mono-dimensjonal tilnærming fra miljøperspektivet. Men deres motivasjon til å handle (Holdninger) var høyest innenfor den økonomiske dimensjonen. De ferdighetene de uttrykte de hadde oppnådd, var hovedsakelig praktiske og for det meste innenfor miljødimensjonen og noen innen den sosiale dimensjonen. Analyse av prosjektet viste at det var både mangel på samarbeid mellom lærerne og mangel på eksplisitt undervisning, noe som kunne forklare hvorfor den holistiske tilnærmingen til bærekraftig utvikling ble underkommunisert til elevene. Elevenes bærekraftbevissthet ble forbedret noe etter re-design av prosjektet, hvor hovedendringene var mer eksplisitt undervisning og læringsmål samt å inkludere norsk som emne. Resultatene diskuteres med sikte på hva som bør vektlegges i prosjekter i bærekraftig utvikling for å gi elever og studenter handlingskompetanse i bærekraftig utvikling.Nøkkelord: utdanning for bærekraftig utvikling, elevers bærekraftbevissthet