Åpen framtid – muligheter for bibliotekene

Virak er en konferanse som ligger mitt hjerte nært. Det var den første konferansen jeg reiste på som nyslått bibliotekar i 2008 da konferansen ble arrangert i Oslo og fortsatt het Fagreferentkonferansen. Det var her bibliotekfeltet virkelig åpnet seg for meg da jeg fikk se presentasjoner av bibliotekforskning og ble introdusert for kolleger med samme problemstillinger og utfordringer som jeg nettopp hadde begynt å undre meg over. Jeg følte at jeg var del av et større fellesskap og at dette fellesskapet var på vei mot en viktig faglig utvikling. I 2012 fikk jeg for første gang bli med å arrangere konferansen da den ble lagt til Universitetet i Agder i Kristiansand. Dette var også min første presentasjon på konferanse noen gang hvor jeg la frem eget arbeid med forskningsstøtte sterkt inspirert av arbeidet som munnet ut i PhD On Track. Konferansen førte til at jeg kom i snakk med disse akademiske bibliotekheltene som faktisk kom for å høre på mitt foredrag. Dette var en viktig og motiverende hendelse for meg som inspirerte meg til videre arbeid og etter hvert også publisering av egen forskning. Da konferansen skulle arrangeres i Oslo i 2017, satt jeg i programkomiteen og i planleggingskomiteen da konferansen skulle arrangeres i Stavanger i 2019. Dette ble første gangen på 10 år at jeg ikke kunne delta på selve konferansen fordi jeg byttet jobb. Det var med tungt hjerte at jeg måtte innse at jeg ikke fikk høre Beall snakke om røvertidsskrift, eller treffe gode bibliotekkolleger og diskutere faglige problemstillinger.

Åpen framtid – muligheter for bibliotekene

Virak er en konferanse som ligger mitt hjerte nært. Det var den første konferansen jeg reiste påsom nyslått bibliotekar i 2008 da konferansen ble arrangert i Oslo og fortsatt hetFagreferentkonferansen. Det var her bibliotekfeltet virkelig åpnet seg for meg da jeg fikk sepresentasjoner av bibliotekforskning og ble introdusert for kolleger med sammeproblemstillinger og utfordringer som jeg nettopp hadde begynt å undre meg over. Jeg følte atjeg var del av et større fellesskap og at dette fellesskapet var på vei mot en viktig fagligutvikling. I 2012 fikk jeg for første gang bli med å arrangere konferansen da den ble lagt tilUniversitetet i Agder i Kristiansand. Dette var også min første presentasjon på konferanse noengang hvor jeg la frem eget arbeid med forskningsstøtte sterkt inspirert av arbeidet som munnetut i PhD On Track. Konferansen førte til at jeg kom i snakk med disse akademiskebibliotekheltene som faktisk kom for å høre på mitt foredrag. Dette var en viktig og motiverendehendelse for meg som inspirerte meg til videre arbeid og etter hvert også publisering av egenforskning. Da konferansen skulle arrangeres i Oslo i 2017, satt jeg i programkomiteen og iplanleggingskomiteen da konferansen skulle arrangeres i Stavanger i 2019. Dette ble førstegangen på 10 år at jeg ikke kunne delta på selve konferansen fordi jeg byttet jobb. Det var medtungt hjerte at jeg måtte innse at jeg ikke fikk høre Beall snakke om røvertidsskrift, eller treffegode bibliotekkolleger og diskutere faglige problemstillinger.

Debatt om røvertidsskrift

Predatory journals –a debate Introduction: The Norwegian newspaper Aftenposten revealed extensive problems with predatory publishing in an article that led to headlines in Norwegian news media in August 2018. Many were concerned about how the rise of open access journals had led to the growth of publishers with uncertain peer review processes, and worried about the consequences this may have for the public trust in science. A few weeks later, the Norwegian government joined the European Coalition S, which aims to mandate researchers who receive grants from the Research Council to publish in gold open access journals. Method: Qualitative content analysis Results: Researchers are deeply concerned about public trust in science. The debate displayed a clearly either pro and con opinions towards open access publishing, and researchers are especially concerned about the peer review process. Some actors believe there is a strong connection between open access and predatory journals. Other actors blame the international competition and pressure to publish as a cause for the rise of predatory publishing. Some actors applaud the radical transformation of scientific publishing and of the peer review process, while others fear this development. Discussion: We discuss how this may affect research support at university libraries. Coalition S faced great opposition among the majority of Norwegian researchers, while the librarians who participated in the debate were in unison positive. The challenges of predatory publishers may intensify in the years to come with the introduction of Coalition S and a radical reorganization of scientific publishing. Conclusion: The debate shows that there is a clear need for a "white list" of peer-reviewed and quality-assured publishing channels, where the Nordic list is a good start. Librarians have special expertise on metadata formats and knowledge about information literacy that can help researchers with quality assessment.

Systematic searches

Recent years have seen increasing opportunities for libraries to participate in the research process of our patrons. Our skills in conducting thorough searches and documenting the search process in a transparent way, are highly sought after among researchers looking to write a systematic review article. We give an overview of how this service can be provided in an academic library setting, emphasizing the need for close collaboration between library staff and researchers. We discuss the advantages and limitations of the tools we use, with the aim that others interested in systematic searches can get workable advice. With the increase in information available, researchers need help finding, sorting, screening and documenting the systematic search process. As research librarians we are uniquely positioned to participate in this process. Libraries looking to start offering this service needs to invest in their staff, affording them time to acquire the skill set as well as the time needed for the work involved in the systematic search projects.

Positioning the Writing Centre

Implicit in the discussion about the “open” future of the library are questions about the library’s identity in an increasingly digital context and anticipations of change (Anderson et al., 2017). But the “open” future of the library does not need to be a passive future. Much like the traditional library, whose books and reading rooms were positioned between students and faculties, the future library can still occupy a similar liminal space, even as digital access supplants books and librarians do less shushing. But the future library must actively seek to occupy that space. As a future library service, a writing centre can be positioned to help do so. This paper draws on the experience of the Academic Writing Centre at the University of Oslo (UiO). As part of the University Library, the Writing Centre is already actively helping to mediate the space between students and instructors. Empowered by its liminal position, the Writing Centre offers tailored, non-hegemonic writing support based on student and faculty needs. As a best practices presentation, this paper identifies key aspects of the Writing Centre’s operational model to demonstrate how the Writing Centre at UiO has already begun to actively (re)position the University Library in the space between students and faculties. Drawing from Academic Literacy theory (Lillis, 2001; Lea & Street, 1998), this paper characterizes the space between students and instructors in the context of academic writing, emphasizing the aspects of identity formulation germane to the writing process (Ivanič, 1998; Lillis, 2010), as well as the faculties’ mandates to develop discourse literacy. From its liminal position between the faculties and the students, and with an awareness of the nature of the gap between the two, the Writing Centre (as part of the University Library) aims to actively support students and instructors toward each other and spark broader collaboration with the University Library, now and in the future. On a practical level, this paper discusses successes and challenges for the Academic Writing Centre so far and offers insight into the Writing Centre’s important role in the future library.

Skal vi virkelig lage en podcast?

Høsten 2018 startet Universitetsbiblioteket ved UiT Norges Arktiske Universitet en egen podcast om åpen vitenskap. Vi har gjort oss noen erfaringer med å lage en egen biblioteks-podcast, og delte disse under Virak-konferansen 2019.

Akademisk fagskriving på ingeniørstudiet

In the Norwegian engineering education, there has been an increasing focus on writinginstruction in the last decade. Although writing in the disciplines seems to be the overall goal,the disciplines themselves are not prepared for nor equipped to provide the writing instructionthe students need. This article attempts to measure the effect of a writing course that was given in the firstsemester of the engineering study at the University of Agder in 2018. The writing course was acollaboration between the disciplines of engineering, the university library and a writinginstructor with permanent affiliation to the Department of Engineering. The aim of thecollaboration was to gather the expertise from the disciplines and the university library in thedesign of writing courses in engineering. The survey seeks to find answers to the students'experience of the writing course, and the challenges they face in academic disciplinary writing.Answers from the students are compared with answers from conversations with studycoordinators and subject teachers in the five engineering study programs at UiA.The results show that the students find teaching and supervision useful, both to achievethe learning outcomes for the course, but also for use in other writing situations in theireducation. The problems students have with academic writing are both discipline-specific andgeneral. They experience challenges in three areas in particular: genre orientation, text structureand information literacy. The close collaboration between the writing instructor, the library and the engineers isbridge-building and contributes to a holistic writing instruction in the engineering education.The interdisciplinary collaboration also raises the competence of all staff involved.

iKomp i VGS

Informasjonskompetanse (IK) er blitt kjernen i all ansvarlig fagutøvelse, og grunnmuren for alle typer akademisk arbeid. IK er også en meget viktig komponent med hensyn til effektiv jobbutførelse, et aktivt borgerskap og livslang læring (se Cameron, Wise & Lottridge, 2007). Det er liten tvil om at dagens globale informasjonsvirkelighet er blitt krevende å håndtere for de fleste av oss. Vår observasjon som UB-ansatte, er at alt for mange i dagens heterogene studentmasse sliter med IK-relaterte problemstillinger, og særlig i overgangen mellom videregående skole og høyere utdanning. Det er en utfordring å identifisere nye studenters digitale kunnskaper og deres evne til å anvende disse best mulig i utdanningssituasjonen. Problemet er ikke studentenes informasjons-inkompetanse, men at deres digitale ferdigheter matcher dårlig med krav og forventninger som de møter i høyere utdanning. Studentene er for eksempel flinke med hensyn til ulike kommunikasjons-applikasjoner, men altfor få har en bevissthet rundt det å utvikle sine kunnskaper med overordnete mål og idealer i mente. Sluttproduktet for de studentene som sliter er det liten tvil om: mangel på læring, en følelse av å mislykkes og ikke minst følgeskadene derav. For å gjøre noe med disse problemstillingene har vi laget en mooc (iKomp i VGS), som skal gi elevene i videregående skole en bedre tilpasset arbeidspraksis i forhold til motivasjon, planlegging, informasjonskompetanse og læring. Kurset består av 5 moduler. Dette vil forhåpentligvis gjøre elevene langt bedre rustet i møtet med høyere utdanning, og vi håper at det vil heve motivasjonen og læringseffekten hos mange i videregående skole. Dette vil på lengre sikt gjøre at færre ferske studenter vil slite med problemstillingene relatert til manglende IK. Prosjektet er et samarbeid mellom UB Tromsø (UBT), Nasjonalbiblioteket og Fylkesbiblioteket i Troms. Prosjektgruppa ved UBT, samt tre lærere fra ulike videregående skoler, har i hovedsak stått for innholdet i kurset. Vi holder nå på med beta-testing og tar sikte på lansering høsten 2019. I mellomtiden får vi konkrete tilbakemeldinger på både struktur og innhold som vil skape grunnlag for en revisjon av beta-versjonen. Underveis i prosjektet har vi besøkt og samarbeidet med flere videregående skoler, og i tillegg hatt en god kommunikasjon med skoleeiere og fylkesbiblioteket. Vi mener at samarbeid som dette er en riktig vei å gå for bedre å «tilpasse kartet til terrenget». UB`er vil i fremtiden være helt avhengige av å kunne utvikle, og tilby tjenester som er spesialtilpasset bestemte målgrupper (f.eks. ferske studenter).

Bibliotekenes spesialsamlinger og deres møte med den digitale fremtiden

Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen tok i en workshop opp problemstillingen «Hvilke utfordringer vil bibliotekene møte i framtiden, og hvordan forholder vi oss til disse?». Fokuset var bibliotekenes spesialsamlinger og deres møte med den digitale fremtiden. Det er «digitalisering», dvs. lagring av kopier av materialet og metadata i et digitalt format, som er nøkkelen til den digitale fremtiden. Hvordan den digitale fremtiden påvirker bibliotekenes samlingsforvaltning var derfor temaet for workshopen. Fokuset var rettet mot de norske bibliotekenes spesialsamlinger som har ansvar for et stort mangfold av materiale og materialtyper. Workshopen inneholdt tre deler: Hvordan velge hva som skal digitaliseres? Formidling av det digitaliserte materialet. Forholdet mellom det digitale og det fysiske materialet. Hvert innlegg ble etterfulgt av spørsmål og diskusjoner blant deltagerne. Dette åpnet for at workshopen gav et nyttig innblikk i hva slags behov som eksisterer hos bibliotek med spesialsamlinger i hele landet. Det første innlegget redegjorde for mengdeproblematikken ved digitalisering: Ofte har bibliotekene så store samlinger at prioriteringer må gjøres før digitalisering, både av prinsipielle og praktiske årsaker. Det må etableres prinsipielle kriterier som legges til grunn for digitalieringsutvalget og -strategien, samt at det må foretas en prioritering i forhold til hvilket materiale som er forskningsrelevant. Samlinger kan nærmest være en godt bevart hemmelighet før man får formidlet dem på nett, og det var et mål og et ønske hos deltagerne på workshopen å tilgjengeliggjøre samlingene på nett, enten på samlingsnivå, men aller helst på dokumentnivå. Det andre innlegget presenterte løsningene som Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen har valgt når det gjelder problemkomplekset: «Digital samlingsforvaltning». I dag legger mange av biblioteksinstitusjonene sitt digitale materiale i egne «lukkede» baser og datasett, uten at basene har muligheten til å kommunisere med andre nasjonale og internasjonale baser. Hva er fremtiden her? Universitetsbiblioteket i Bergens digitale portal Marcus bruker en løsning basert på Linked Data. Dette gir muligheter for samhandling og lenking til andre baser. Andre institusjoner kan ha valgt andre løsninger, men mulighetene for en felles samarbeidsstrategi for fremgangsmåte og system med andre norske institusjoner bør utredes. Det var et gjennomgående tema blant deltagerne at alle har et udekket behov for tekniske løsninger hvor man kan digitalt formidle materialet til brukerne. Mange spesialsamlinger har også materiale som ikke lar seg digitalisere på tradisjonell måte, spesielt i tilfeller hvor det klassiske bokformatet overskrides, for eksempel lange skriftruller eller kunstbøker. Mindre bibliotek har ofte ikke tilgang på tekniske løsninger, og ved et velfungerende nasjonalt nettverk kan man legge til rette for at større institusjoner kan være støttespillere for de mindre institusjonene med hensyn til digital formidling. Digital formidling er mer enn «digitalisering». Gjenfinnbarhet fordrer også at det er tilstrekkelig med ressurser til å kunne bygge opp gode metadata. I tillegg ble det fremhevet blant deltagerne viktigheten av å samarbeide med ulike fagmiljøer for å kunne produsere metadata og øke tilgjengeligheten. Det tredje innlegget så nærmere på forholdet mellom det digitale og det fysiske materiale. Hvis man ser bort fra de digitalt skapte gjenstandene finnes det bak hver digitale kopi et originalt objekt med en fysisk form og tilstedeværelse. Det fysiske objektet vil alltid kunne tilby forskningen ny innsikt, fordi det stadig finnes opp nyere teknologi og analysemetoder for å studere gjenstandene som forvaltes av spesialsamlingene. Forholdet med de digitale kopiene ble da problematisert: Hva skal skje med det fysiske materialet etter at det er digitalisert? Skal det gjemmes bort i depotmagasin, eller kasseres? Denne utfordringen er viktig for ulike spesialsamlinger som forvalter unike manuskripter og sjeldne bøker, men den er også relevant for bibliotekene generelt. Gjennom workshopen kom det frem at det også er ulik praksis rundt materialhåndtering. Noen har egne konservatorer, andre ikke. Rutinene for hvordan materialet gjøres tilgjengelig for brukerne varierer også nasjonalt. Det kan være nyttig å også her utveksle ytterligere erfaringer i tiden fremover. I samtalen ble det lagt vekt på at den digitale versjonen og den materielle gjenstanden ikke må settes opp mot hverandre, for begge er viktige. Det er viktig å digitalisere for å kunne formidle objektet uavhengig av brukerens lokasjon, uavhengig om dokumenter som står i en relasjon til hverandre ligger plassert ulike steder, samt for å bevare en digital kopi som dokumentasjon og for digital preservering. Digitaliseringen vil også kunne skåne originalen og dermed fremme fysisk preservering. Det kom frem at mange ønsket å ha et faglig nasjonalt nettverk hvor spesialsamlinger kan utveksle erfaringer. Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen inviterte deltagerne til videre diskusjon på konferansen «Spesialsamlinger i bibliotekene» avholdt i desember 2019 i Bergen. I workshopen ble det diskutert digitaliseringsstrategier og utvalgskriterier, og utforskning av felles plattformer for å optimalisere den digitale samlingsforvaltning, og det ble lagt frem scenarioer og lagt vekt på mulighetene for sameksistens mellom de fysiske og de digitale samlingene. Workshop-formatet i en VIRAK-kontekst gir unike muligheter for å utveksle idéer og ulike innspill som kan lage synergier på tvers av spesialsamlinger og biblioteker i Norge.

Bibliotekundervisningens fremtid – nytt fokus på metodikk og digitalisering

I løpet av de siste årene har både fakulteter og universitetsbibliotek i Norge begynt å tilby tverrfaglige kurs for ph.d.-kandidater, og nye nettbaserte ressurser gir informasjon om diverse arbeidsverktøy og metodikk som er relevant i forskerutdanningen. Parallelt med dette har den tradisjonelle bibliotekundervisningen forandret seg: Gjennom å åpne bibliotekkurs for nye emner som akademisk skriving, akademisk redelighet og datahåndtering, blir begrepet «informasjonskompetanse» utvidet og nye undervisningsformer utprøvd. I tillegg er målgruppen for ph.d.-kurs på bibliotekene svært heterogen: Det finnes store forskjeller angående metoder og arbeidsmåter mellom fakulteter, fag, fagdisipliner og prosjekter, og prosjektenes faglige spesialisering og tverrfaglighet øker behovet for skreddersydde svar. Både de nye læringsområdene og behovet for individuell veiledning utfordrer tradisjonelle konsepter for bibliotekundervisning, som gjerne har vært generaliserende og instruksjonsbasert. Utfordringen med målgruppens faglige heterogenitet besvares med ph.d.-kurs i «overførbare ferdigheter» («transferable» eller «generic skills») og forsøk på å finne fagovergripende standarder for nøkkelkompetanser som søk, litteraturkartlegging eller skriving av akademiske tekster. De nye temaene i bibliotekenes ph.d.-undervisning som skriveprosess, arbeidsflyt og etiske problemstillinger kan ikke ivaretas gjennom instruksjonsbaserte læringsformer. Men også kurstilbudene i overførbare ferdigheter møter utfordringer: Overføring av kunnskap og konkretisering av generaliserte arbeidsteknikker krever rom for praktisk arbeid med individuelle prosjekter i bibliotekundervisningen. Foredraget viste forskjellige eksempler for studentaktive læringsformer gjennom digitalt støttet undervisningsmetodikk. Ved hjelp av nettressursen www.phdontrack.net kan ph.d.-kandidatene selvstendig tilegne seg generalisert informasjon, mens ph.d.-undervisningen kan fokusere på praktisk arbeid med de individuelle forskningsprosjektene.