Denne artikkelen omhandler språkkartlegging av nyankomne minoritetsspråklige elever i videregående opplæring i Norge. Den tar utgangspunkt i elevenes negative reaksjoner på at norskkompetansen deres skulle kartlegges andreåret på videregående, og undersøker hvordan egenskaper ved selve kartleggingsverktøyet som brukes, og sider ved kartleggingspraksisen ved skolen, kan belyse elevenes opplevelse. Studien som ligger til grunn har et etnografisk design med deltakende observasjon, uformelle samtaler og mer formaliserte intervju som konkrete metoder. Det teoretiske rammeverket er kritisk sosiolingvistisk testteori og -forskning (Shohamy, 2013), og distinksjonen mellom riktighet (eng. «fairness») og rettferdighet (eng. «justice») i kartlegging står særlig sentralt i analysen (McNamara & Ryan, 2011). Analysen viser at elevene reagerer både på konsekvensene og intensjonene med kartlegginga, og opplever den som devaluerende og annengjørende. Videre finner vi at kartlegginga kjennetegnes av mangel på både riktighet og rettferdighet: Det er vesentlige svakheter ved verktøyet når det brukes med denne elevgruppa, og det er vesentlige svakheter ved skolens fortolkning og bruk av kartlegginga. Vi fortolker disse funna som uttrykk for mangler på systemnivå når det gjelder opplæringa for minoritetsspråklige elever, og som uttrykk for selvfølgeliggjorte forståelser av språk og språkopplæring i det norske utdanningssystemet. Diskusjonen fokuserer på hvordan språklige ideologier som enspråklighetsideologi, nativespeakerism (Ortega, 2019) og grafosentrisme (Blommaert, 2004) virker sammen – og på uheldige måter – i denne opplæringskonteksten.
Nøkkelord: språkkartlegging, nyankomne elever, språklige ideologier, enspråklighetsideologi, nativespeakerism, grafosentrisme.
To feel intellectually attacked. Language Assessment for Newly Arrived Students in Upper Secondary School.
AbstractThis article explores language assessment for newly arrived adolescent students in upper secondary school in Norway. Its starting point is the students’ negative reactions to having their Norwegian skills assessed in the beginning of their second year in upper secondary school, and it highlights aspects of the assessment tool itself and of the school’s assessment practice to illuminate the students’ reactions. The study has an ethnographic design with participant observation, informal conversations and more formalized interviews as concrete methods. Theoretically, it draws on critical sociolinguistic test theory and research (Shohamy, 2013). Following McNamara and Ryan (2011), the distinction between «fairness» and «justice» in language assessment is particularly central in the analysis. The analysis shows that the students react negatively both to the consequences and the intentions of the assessment, experiencing it as both devaluating and othering. Furthermore, we find that the assessment is characterized by lack of both fairness and justice: the assessment tool has severe weaknesses when used with newly arrived language minority students, and the interpretation and use of the assessment results are not in the best interest of the students. We interpret these findings as an expression of systemic shortcomings in the education for language minority students, and as an expression of naturalized perceptions of language competence and second language teaching and learning in the Norwegian education system. The discussion highlights how powerful language ideologies like the monolingual bias, nativespeakerism (Ortega, 2019) and graphocentrism (Blommaert, 2004) work together – and in detrimental ways – in this educational context.
Keywords: language assessment, newly arrived students, language ideology, monolingual bias, nativespeakerism, graphocentrism.
A National Public Sphere? Analyzing the Language, Location, and Form of Newspapers in Finland, 1771–1917
