Hvordan iscenesetter to lærere skriveundervisning ut fra den samme pedagogiske ressursen, og hvordan nyttiggjør elevene seg av denne undervisningen når de skriver?
En tydelig trend i norsk utdanningspolitikk er at myndighetene bidrar til utviklingen av pedagogiske ressurser. Lærere oppfordres til å ta i bruk disse ressursene i den hensikt å skape bedre undervisningspraksiser i skolen. Vi har begrenset kunnskap om denne formen for pedagogisk praksis. Gjennom denne doble kasusstudien undersøker jeg hvordan to lærere iscenesetter den samme pedagogiske ressursen og drøfter hvordan elevene nyttiggjør seg disse undervisningspraksisene når de skriver en argumenterende tekst i norskfaget. Empirien er hentet fra to ungdomsskoler som deltok i den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». Studien er forankret i et sosiokulturelt perspektiv på læring der språklig mediering av artefakter som skal fasilitere elevers læringsprosesser, står sentralt. Studien viser hvordan lærerne iscenesetter den pedagogiske ressursen på ulikt vis, og den drøfter hvordan disse lokale tolkningene – spesielt ulik mediering av en modelltekst – legger føringer for elevenes tekstskaping. Ved å undersøke eksempler på praksis gir studien økt innsikt i relasjonen mellom pedagogiske ressurser, undervisningspraksiser og elevers skriving. Nøkkelord: skriveopplæring, pedagogiske ressurser, argumenterende skriving, utdanningspolitikk How do two teachers enact writing instruction from the same pedagogical resource, and how do the students make use of the resulting teaching practices when they write? Abstract A clear trend in Norwegian education policy is that the government contributes to the development of pedagogical resources. Teachers are encouraged to use these resources in order to improve their teaching practices. We have limited knowledge of this form of pedagogical practice. In this double case study, I investigate how two teachers employ the same pedagogical resource and discuss how the students make use of the teachers’ different teaching practices when they write an argumentative text in L1. The empirical data is taken from two schools that participated in the national strategy Lower Secondary in Development (Ungdomstrinn i utvikling). The research is grounded in a socio-cultural perspective on learning. The study shows how teachers employ the pedagogical resource in different ways, and it discusses how these local interpretations – especially different mediation of a model text – condition students’ writing. By examining examples of practice, the study provides increased insight into the relationship between pedagogical resources, teaching practices and students’ writing. Keywords: writing instruction, pedagogical resources, argumentative writing, educational policy
